Klasseromskaos: En skoleklasse i Bratislava får en ny klasseromsforstander, og hennes utspekulerte metoder og et selvmordsforsøk snut livet til elevene og deres foreldre på hodet. Video: Palace Films. Vis mer

Anmeldelse Film Klasseforstanderen

Hvordan én psykopat kan få makten over et lite samfunn

«Klasseforstanderen» handler om manipulering og korrupsjon i det kommunistiske Tsjekkoslovakia.

FILM: Som portrett betraktet er «Klasseforstanderen» strålende. Den begynner i den første skoletimen til læreren Maria (Zuzana Mauréry). Maria ber tenåringselevene sine reise seg og si hva de heter, og, litt uvanlig, hva foreldrene deres jobber med. Ikke lenge etter begynner læreren å be foreldrene om små tjenester, om de kan gjøre reparasjoner for henne eller løpe ærend. Hele tiden henviser hun til sin egen hjelpeløshet som barnløs enke, men snart skjønner de andre i den lille byen i det fordums Tsjekkoslovakia at den som ikke er samarbeidsvillig, dømmer sitt eget barn til å få dårlige karakterer. I de bløte talestrømmene sine nevner Maria iblant søsteren i Moskva og mannen hennes – som er høyt oppe i partiet og som underforstått kan trå støttende til dersom noen skulle finne på å legge snubletråder foran de klikkende, høyhælte skoene hennes. Om noen skulle mene at hun gjør noe galt, kan hun bare trekke på skuldrene og vise til sin egen vanskelige situasjon og tro på at mennesker bør hjelpe hverandre.

« Klasseforstanderen »

4

Kategori

Drama

Regi

Jan Hrebejk

Skuespillere

Zuzana Mauréry, Martin Havelka

Premieredato

28. april 2017

Aldersgrense

12 år

Orginaltittel

« Ucitelka »

Etter hvert begynner det å bli mer enn tjenester hun fisker etter. Det viser seg at hun også er sulten på romantisk oppmerksomhet og kanskje et nytt ekteskap, og benytter liknende metoder for å oppnå det.

Enkle manipulasjoner

«Klasseforstanderen» beskriver en manipulator og psykopat som er godt plassert i et perfekt system, der hun kan utfolde seg uhindret. De kommunistiske regimenes klappjakt på de ideologisk vantro åpner for at nettopp folk som fryder seg over denne klappjakten og liker å se folk sprelle, stiger i gradene. Mauréry er da også strålende i rollen, med en emment blomstrende klesstil og en påtatt, ubehagelig vennlighet som viker plassen for noe rasende og jernhardt om noen prøver seg på et opprør. Manipulasjonene er ganske lettgjennomskuelige, men likevel nesten umulige å arrestere henne for, fordi systemet legger til rette for at hun kan mistenkeliggjøre andre og fordi hun orkestrerer situasjoner som i ettertid kan framstilles som harmløse. I tillegg er det mange som tjener på den korrupte byttehandelen hun legger opp til, og synes det er helt greit å gi noen gratis frisørtimer når det hjelper poden opp og fram.

Lettvint løsning

Problemene er dramaturgiske. Parallelt fortelles historien om hvordan Maria festet grepet om lokalsamfunnet, og et seinere handlingsplan der noen få, fortvilte foreldre inviterer til et foreldremøte for å mobilisere mot henne. Det er for så vidt spenningsskapene å se de to narrative nivåene utfylle hverandre. Men når problemet slik etableres med en gang, mister filmen oppdrift – oppmerksomheten er på Marias posisjon som uformell diktator i lokalsamfunnet snarere enn hvordan det kunne bli slik. Veien inn i situasjonen er for brå, og det er sannelig veien ut av den også. Etter å ha brukt så mye tid på å beskrive en tilsynelatende fastlåst og endeløst frustrerende stillingskrig, er det både tilfredsstillende og utilfredsstillende å se den bli løst med et trylleslag. Det føles lettvint.

Det har kommet mange filmer fra det tidligere kommunistiske Øst-Europa som ser omtrent tretti år bakover i tid og utforsker hvordan de som levde med jernteppet over skuldrer og knær ble preget av det. Mange er gode til å få fram det allmennmenneskelige, hvilke instinkter og egenskaper som bryter fram og preger forholdene menneskene imellom når de er omgitt av et bestemt sett med premisser. På det nivået må «Klasseforstanderen» sies å lykkes.