SNART PRESIDENT: - Jeg har full forståelse for dem som frykter Donald Trump som USAs president, skriver artikkelforfatteren. Foto: Carlo Allegri / Reuters / NTB Scanpix 
SNART PRESIDENT: - Jeg har full forståelse for dem som frykter Donald Trump som USAs president, skriver artikkelforfatteren. Foto: Carlo Allegri / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Debatt: Donald Trump

Hvordan unngå Trumpokrati i det norske demokratiet?

Medisinen mot avmakt og avstand er ikke ytterligere maktkonsentrasjon.

Meninger

Globalisering og handel er goder. Samtidig har den rådende ideologien i den vestlige verden, markedsliberalisme, mange ulemper. Folk opplever det gjennom lavere lønn, arbeidsledighet, dårligere demokratisk forankring og ikke minst – maktkonsentrasjon.

«Demokrati er den verste styringsformen som finnes, bortsett fra alle de andre som er blitt prøvd gjennom tidene», sa Winston Churchill. Etter Trumps valgseier er det flere som tar til seg første halvdel av sitatet. Debatten om elite mot folk og folk mot elite er et gjentakende diskusjonstema.

Jeg har full forståelse for dem som frykter Trump som president.

Det skremmer meg til beinmargen at en mann som har ytret så stor forakt overfor minoriteter og kvinner har blitt valgt til president i USA. Kan virkelig en mann som har ytret forakt overfor det grunnleggende menneskeverd, på tvers av grenser og religioner, få den mektigste posisjonen i verden? Tydeligvis! Trump blir den nye leder av den frie verden.

Hva sier det om status i den frie, demokratiske verden? Noen historiske trender i den vestlige verden bekymrer meg. Flere peker på likheter mellom tiden før andre verdenskrig i Europa og dagens misnøye i den amerikanske middelklassen, men en annen trend skremmer meg mer: maktkonsentrasjon.

I århundrer har demokratisering vært overføring av makt fra adel, monarker og eneveldet til folket. Denne trenden har snudd. Nå konsentreres makten igjen.

Globale selskaper, organisasjoner og verdens rikeste får mer politisk makt gjennom markedsliberalisme og suverenitetsavgivelse, f.eks. gjennom EØS-avtalen eller en mulig TISA-avtale.

Hvor tas denne politiske makten fra? Fra vårt demokrati og vår stemmerett som borgere i et samfunn. Våre forbrukerrettigheter og arbeidsrettigheter er blitt forhandlingskort i handelsavtaler.

Målet om maktfordeling er blitt til et mål om maktkonsentrasjon. Folket merker det i sin hverdag, og vi ser reaksjonene gjennom politiske valg.

Demokrati må innebære at makten fordeles, ikke konsentreres. Vi kan si at det amerikanske folket ikke vet sitt eget beste og stille spørsmålstegn ved demokratiet som styreform. Vi burde heller ta til oss valgresultatet. Maktkonsentrasjon er å fornekte andres virkelighet. Folket reagerer.

Medisinen mot avmakt og avstand er ikke ytterligere maktkonsentrasjon. Medisinen er nærhet.

Eierskap til samfunnet og demokratiet – å fordele makten til folk. Demokratisering må på nytt bety å fordele makt hos folket, ikke konsentrere makt fra folket.

Mer enn noen gang tidligere trenger vi de kreftene som vil arbeide for menneskerettigheter, frihet, velferd og velstand. Da kan vi ikke møte Trump som om han ikke er en del av vårt demokrati.

Vi må innse at det fryktede Trumpokratiet er vårt vestlige demokrati.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook