SKATTEPARADIS: Barnevernsinstitusjoner og andre offentlig finansierte tiltak er blitt gjeve investeringsobjekter for store, pengesterke aktører, som investeringsselskapet Procuritas, som er registrert i skatteparadiset Guernsey. 
SKATTEPARADIS: Barnevernsinstitusjoner og andre offentlig finansierte tiltak er blitt gjeve investeringsobjekter for store, pengesterke aktører, som investeringsselskapet Procuritas, som er registrert i skatteparadiset Guernsey. Vis mer

Hvorfor godtar vi skjulte eierstrukturer for norske barneverntiltak?

At norske barnevernsinstitusjoner i praksis eies fra skatteparadiser er et betydelig rettssikkerhetsproblem.

Meninger

Norske dommere, fylkesnemndsledere og saksbehandlere i norsk barnevern, kan i kraft av sin stilling og med loven i hånd, ta barn ut fra deres hjem og plassere dem på institusjon eller i fosterhjem. Det er slik Stortinget har bestemt det.

Stortinget har imidlertid ikke bestemt, at disse myndighetspersonene også skal kunne plassere barna ved institusjoner som de eier selv, og som kan gi dem betydelig med profitt, i tillegg til lønna de allerede har fått fra sin offentlige arbeidsgiver.

Noe lignende dette skjedde i USA for noen år siden, og går i dag under navnet «kids for cash»-skandalen. Da korrupsjonen ble avdekket, fikk dommerne flere tiår i fengsel. The Guardian har omtalt dette som en av amerikansk rettshistories største skandaler.

Alt ligger godt til rette for at akkurat dette kan skje i Norge i dag, fordi myndighetene godtar «skjulte» eirstrukturer for norske barneverntiltak. Med «skjulte» strukturer, siktes det til at eierskap ender opp i skatteparadis, hvor det i realiteten er umulig å få innsyn i hvem som står bak bak. Flere norske barnevernsinstitusjoner eies i dag av investeringsselskaper i skatteparadiser.

Hvorfor skal vi tro at de offentlig ansatte er særlig opptatt av å informere om sine private investeringer, når vi den senere tid med blant annet VG`s avsløringer har sett at heller ikke dommere er åpne om sine eierinteresser i rene norske selskap - hvor det endatil er mer «åpent landskap».

Problemet gjelder ikke bare dommere, men kanskje i enda større grad alle de 5.500 ansatte i norsk barnevern som daglig står i posisjon til å «styre» barn ut av deres hjem, og inn i kommersielle institusjoner og fosterhjem.

Hvordan ville du ha reagert, om en dommer eller saksbehandler i barnevernet, bestemte at ditt barn skulle tas fra deg og plasseres på en institusjon der dommeren eller saksbehandleren har eierinteresser, som fikk betalt 20.000 kroner hver dag av det offentlige for å holde barnet borte fra deg. Ville du ikke ha mistenkt at dommeren eller saksbehandleren var partisk med seg selv og sine medaksjonærer ved institusjonen, og mer tok hensyn til egen lommebok enn hva som er lov og rett?

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne uttalte nylig til Fri Fagbevegelse om tematikken, at hun ikke så noe problem i det hele tatt. Enten mangler hun gangsyn, eller så har hun ikke satt seg særlig grundig inn i problemstillingen og forstått hva skatteparadis er.

Medias beskrivelse av Panamapapers-skandalen den senere tid, synes i hvertfall ikke ha nådd inn til alle ved regjeringens kontor.

Jeg undres over hvordan myndighetene og allmennheten kan kontrollere hvem som er reell eier, og derved har profitt på selskapene som i dag eier store deler av norsk barnevern. Har barnevernministeren innsyn og kunnskap som ikke engang for eksempel DNB-sjef Rune Bjerke har?

Etter Panamapapers-avsløringene uttalte Bjerke, at ingen i konsernledelsen hadde kjennskap til hva som foregikk ved bankens Luxembourg-kontor. Dette til tross for at en fra konsernledelsen endatil satt i bankens styre der hvor «virksomheten» foregikk.

Det er opp mot 10.000 personer i Norge i dag, som står i posisjon til å misbruke sin makt og oppnå profitt på uriktige plasseringer som nevnt. Sannsynligheten for at minst en av dem ser sitt snitt til å dra ut betydelig med profitt, anser jeg selv - i motsetning til barnevernministeren - som reell, og et betydelig rettssikkerhetsproblem.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook