STARTEN PÅ LEGENDEN: Den lille tilleggsopplysningen, «Pris 2 kroner, Gyldendal», var det svært få som fikk med seg, og oppmerksomheten rundt Norges første påskekrim var et faktum. Faksimile: Aftenposten
STARTEN PÅ LEGENDEN: Den lille tilleggsopplysningen, «Pris 2 kroner, Gyldendal», var det svært få som fikk med seg, og oppmerksomheten rundt Norges første påskekrim var et faktum. Faksimile: AftenpostenVis mer

I 1923 overså alle denne detaljen. Nå sies det å være grunnen til at Norge elsker påskekrim

Høytiden er ikke komplett uten en innføring i historien bak Norges påskekrimhysteri.

(Dagbladet): - Hos oss er det ingen tvil om hva som skapte krimfenomenet i Norge, og den fortellingen er tett sammenvevd med Gyldendals historie, sier administrerende direktør i Gyldendal, Arne Magnus til Dagbladet.

Lørdag 24. mars 1923 blir av litteraturkjennere med sansen for gode historier ansett som en merkedag i norsk kulturhistorie.

OPPHAVET: 1975-versjonen av boken som mange mener er bakgrunnen for Norges fascinasjon for påskekrim, «Bergenstoget plyndret i natt». Foto: Nasjonalbiblioteket Vis mer

Datoen sies nemlig å være startskuddet for fenomenet norsk påskekrim. Med god hjelp fra en PR-smart forlegger, vel og merke.

«Bergenstoget plyndret inat!», ropte annonsen, dominerende og stratetisk plassert på forsiden til Aftenposten, trykket i store fete bokstaver. Like til høyre, i veldig liten skrift: «Pris 2 kroner, Gyldendal».

- Pengeløse skribenter

I 2016 kalles dette for «clickbait», og er noe informasjons- og reklametrente nordmenn knapt ofrer en tanke, men i 1923 skal visstnok både Aftenposten og NSB ha blitt nedringt av bekymrede slektninger som lurte på hvordan det gikk med sine bekjente på Bergensbanen.

- Nordahl Grieg og Nils Lie var den gang to unge, pengeløse skribenter, som fant ut at de skulle skrive en krimbok med tilknytning til påsken. De skrev annenhvert kapittel, og møttes på en café på Frogner i Oslo (da Kristiania journ. anm.) og leste hverandres utkast. Da «Bergenstoget plyndret inat» var ferdig, leverte de verket til Nordahls bror, Harald Grieg, som var forlagssjef i Gyldendal, forteller Magnus.

SATTE SINE SPOR: Brødrene Nordahl og Harald Grieg fotografert i 1922. Dikter, dramatiker og forfatter Nordahl (t.v.) er særlig kjent for sitt skrivende virke under krigsårene. Broren Harald slo seg opp som legendarisk forlagssjef i Gyldendal. Foto: Nasjonalbibliotekets bildesamling Vis mer

Bror Grieg tok imot manuset fra de to unge og lovende forfatterne, riktignok signert med pseudonymet Jonathan Jerv, og var ifølge Nils Lie skrevet med deres «beste skjønnskrift».

Etter vurderingen skal forlagsmannen ha lovet å trykke boka, dog på en betingelse:

- Pengene som ble stjålet under togranet skulle leveres tilbake. Dette var en strek i regningen for Grieg og Lie, men meg bekjent vant storebror Harald også den disputten, forklarer Magnus.

Revet vekk

Bokens handling var lagt til påsken og 1. april, og ideen til Aftenposten-annonsen hadde nok også sitt utspring i at årets store narredag var rett rundt hjørnet. For lørdagen før påskeaften i 1923 gikk angivelig de fleste bosatt på østlandsområdet rett på limpinnen, og suksessen var et faktum.

Nils Lie skal selv ha uttalt at boka ble «i den grad utsolgt at intet eksemplar har vært å oppdrive siden», men en rekke relanseringer har i ettertid blitt gjennomført for å supplere boktørken. Første gang i 1975, sist i 2015.

Shakespeare og pjolter

Dagbladets hovedanmelder Fredrik Wandrup er ikke i tvil om at Nordahl Grieg, storebror Harald Grieg og Nils Lie har medvirket til Norges fasinasjon for påskekrim.

- Boka er blitt ikonisk, men når det er sagt tror jeg også at ordtaket «follow the money» spiller mye inn i denne historien. Det var snakk om å tjene penger, og det skal nok mer til enn en enkelthendelse for at påskekrim har fått denne posisjonen over tid. Boka i seg selv er dessverre ikke så god, sier Wandrup og fortsetter:

FØRST UTE MED PÅSKEKOMPLOTT: Nordahl Grieg (1902-1943). Foto: Wikimedia Commons Vis mer

- Nordmenns påskevaner tilsier at de har med seg litteratur som er fysisk lett på ferie. Pocketromaner er lettere å bære til fjells, og man leser vel ikke akkurat Shakespeare i påskesola med en pjolter. Senere blir bøkene liggende på hytta til neste påske og knyttes dermed til høytiden.

- Forbløffer forfattere

Wandrup opplyser at lanseringen av krimbøker før påske, som nå er blitt en kommersiell tradisjon, ikke bare forbløffer utenlandske krimforfattere, men også åpner nordmenns lommebøker for litteraturhandel to ganger i året. Tidligere skjedde dette hovedsaklig etter sommeren.

- Det vanlige er at bøker lanseres på høsten, men på våren slippes krimromanene i Norge. Forfattere utenfor norskegrensa skjønner ingenting av dette, og sitter med store øyne når man forklarer fenomenet, forteller Wandrup.

Bjerkes betraktninger

I en Dagbladet-artikkel med samme tema fra 2003 skriver forfatter Nils Nordberg følgende om påskekrimens historiske oppstart:

«I Nattmennesket av Bernhard Borge alias André Bjerke, presenteres bokas forteller, også kalt Bernhard Borge - kriminalforfatter og skaper av «de urkoselige og dypt realistiske Teodor Todd-romaner» - som «den faste leverandør til alle ryggsekker i påskehelgen». Dette var i 1941 og må tolkes som at påskekrimtradisjonen allerede var vel etablert for over 60 år siden.»

Nåværende Gyldendal-sjef Arne Magnus er stolt av forgjengeren Harald Griegs kommersielle kreativitet som, skal vi tro legendene, fikk store ringvirkninger her til lands.

- Han var ikke bare en svært dyktig forlagsmann, men også glødende opptatt av at det norske folk skulle lese et bredt utvalg av norske forfattere. Grieg så muligheten til å publisere krimlitteratur på et nytt tidspunkt av året, og vi mener selvfølgelig det er flott å være en sentral del av den norske krimlitteraturen.

God påske!

LEGENDER: Gyldendal-sjef Harald Grieg og forfatter Knut Hamsun i 1936. Foto: Nasjonalbibliotekets bildesamling Vis mer