STØRE VIL SAMHANDLE: Helse og omsorgsminister Jonas Gahr Støre. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
STØRE VIL SAMHANDLE: Helse og omsorgsminister Jonas Gahr Støre. Foto: Torbjørn Berg / DagbladetVis mer

I helsesektoren vil det aldri være nok ressurser

Dersom min konsernsjef hadde lovet å øke vårt budsjett med 10-15 prosent fram til 2017, ville jeg jublet. Når helseminister Jonas Gahr Støre lover det samme i helsesektoren, venter vi bare sutring: Ikke nok.

Kommentar

Sagt på en annen måte: Om jeg hadde klaget på tilstanden i min virksomhet like høylytt som Helsetjenesteaksjonen og tillitsvalgte i de helseansattes organisasjoner, ville mitt stillingsforhold trolig hengt i en tynn tråd. Til tross for at jeg jobber i en bedrift som hegner om ytringsfriheten, som gir honnør til varslere og som lever av åpenhet om viktige samfunnsmessige forhold. Jeg ville sannsynligvis blitt minnet om mine forpliktelser og lojalitet til en arbeidsgiver som betaler min lønn og pensjon. Trolig hadde de spurt meg om jeg egentlig hadde hatt lyst til å jobbe her, eller hos konkurrenten, sånn som jeg uttrykte meg. Sannsynligvis ville jeg forstått at mine dager i bedriften var talte. For slik er det i privat virksomhet.

Slik er det trolig også i private helseklinikker. Der er arbeidsfordelingen funksjonell, effektiviteten på topp. Der formoder jeg at det er enighet om felles mål, faglig og etisk standard, trolig også behovet for lønnsomhet. Bare ikke i det statseide og statsdrevne sykehusvesenet. Der kriges det uavlatelig. Særlig pågår det ustanselige trefninger i Oslo-området, hvor krigsherrer i hvit frakk veksler mellom å angripe regjeringen, ledelsen i Helse Sør Øst og sykehusets egen administrerende direktør. På det underligste og mest sprikende grunnlag. Aldri har så mange brukt sin statsfinansierte utdanning og faglige autoritet til å anklage myndighetene og sine arbeidsgivere i full offentlighet så ofte og så lenge. Attpåtil snakker de om at det hersker en fryktkultur. Jeg lurer på hvordan Grethe Aasved, leder i den private Aleris Helse-kjeden, hadde reagert på liknende praksis blant sine ansatte.

Dette som en liten innledning til dagens helsenyhet: Regjeringen - i dette tilfellet Arbeiderpartiet - setter nye mål for sykehusene. Kvaliteten skal økes. Det skal legges til rette for en million flere behandlinger og utredninger ved norske sykehus i 2017 enn i 2012. Det skal skje ved å styrke de offentlige sykehusene og ved å inngå avtaler med ideelle og private. Alle pasienter skal få en bindende frist for oppstart av helsehjelp. ( Merk ordbruken). Og partiet vil gå inn for å investere i raskere behandling, mer moderne utstyr og nye sykehusbygg. Det innebærer et investeringsløft på 12 milliarder kroner i løpet av fire år, den samme veksten som ifølge Ap har skjedd i de åtte åra etter 2005.

Årvåkne journalister spør om ikke dette bare er en vekst som automatisk følger av endringer i demografien og vekst i behandlingsbehov. Svaret er at det delvis er slik og delvis en bevisst satsing på vekst i antall og kvalitet. Andre spør om dette egentlig er nytt. Journalister vil gjerne ha ferske nyheter. Statsminister Jens Stoltenberg og helseminister Støre svarer at noe av dette følger av satsinger som er presentert i framlagte dokumenter, men at de samlede rammer som presenteres er nye. Atter andre spør om hvordan Støre kan forklare hvorfor det tross god situasjonsbeskrivelse og fagre løfter kommer så mye kritikk fra faglig hold mot dagens helseregime.

Støre er selvsagt for klok til å kritisere sine kritikere. I stedet sier han at han lytter til alle kritiske røster, at han er varsom med å tolke alle stemmer som uttrykk for misnøye. Ukentlig har han møter med de store organisasjonene, så hans inntrykk av de ansattes oppfatning er mer nyansert. Blant annet mener han forholdene ved Oslo Universitetssykehus er langt bedre enn sitt rykte og at sykehusdebatten generelt er veldig Oslo-dominert. I Helse Vest mener styrelederen at Vest er best. Støre sier han vil utvikle sykehusene med ansatte på lag. Han er opptatt av et samarbeid med organisasjonene slik at myndigheter og profesjoner står sammen om målene.

Det har hittil ikke vist seg å være lett, selv for en mester i dialog.

For det vil aldri være nok ressurser i norske sykehus. Befolkningen vil eldes. Den medisinske utvikling vil gjøre det mulig å behandle stadig flere lidelser. Det vil alltid være køer og ventetider så lenge helsetjenester er gratis. Behovene er stigende. Ressursene er ikke uutømmelige. Det er derfor regjeringen har satset på forebygging mellom kommunale og statlig helsevirksomhet gjennom den såkalte samhandlingsreformen. Slik at flere holder seg friske og ikke trenger å henvises til sykehus.

Verre blir nok samhandlingen mellom profesjonene og arbeidsgiverforeningen Spekter som i går sa opp arbeidstidsavtalen med legene. Direktør Anne-Kari Bratten vil at legene skal jobbe seinere på døgnet, når det erfaringsmessig er større behov. Dessuten er det sløsing med helseressurser ikke å bruke dyrt sykehusutstyr også på kveldstid. Vanligvis er det legene som sier opp avtalen i passelig tid før nye forhandlinger. Nå kom Bratten dem i forkjøpet. Hennes utspill i Dagens Næringsliv beskrives som en krigserklæring, så følg med.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook