TEATERSTYKKE: Skuespiller Ines Schiller spilte i dramatiseringen av «Feuchtgebiete» på Neues Teater i Halle Saale i Tyskland i fjor høst. FOTO: AFP
TEATERSTYKKE: Skuespiller Ines Schiller spilte i dramatiseringen av «Feuchtgebiete» på Neues Teater i Halle Saale i Tyskland i fjor høst. FOTO: AFPVis mer

Ikke engang porno

Feministopprøret som Charlotte Roche påberoper seg, er utdatert. Og selv i tysk pornoindustri er det vel få som tenner på blod og sekreter, avføring og analfissur.

html,body { border: 0px; }

BOK: 18 år gamle Helen ligger på sykehuset etter en uheldig analfissur der hun barberte bort halve rompehullet. Med sterke smerter og rompa bar reflekterer hun over sitt tenåringsliv.

Det har bestått av knulling med kvinner og menn i alle åpninger. Aller helst analsex der de heldigste har fått slippe til uten at hun har vasket seg først. Vaskingen foregår gjennom en intens onanering med dusjhodet.

Sexminne- tyggegummi
Helen er ikke en hvilken som helst kåt tenåring som har sex for sexens skyld. Helen har et opprør i seg. Hun ser det som en oppgave å spre bakterier i et sterilt samfunn. Hun nyter å se intetanende grillgjester spise biffer innsmurt med hennes menstruasjonsblod. Hun bytter brukte tamponger med venninner og smører til sykehusheisen med blod fra sitt nyopererte rompehull.

Ellers slikker hun villig i seg sitt størknede menstruasjonsblod, og lager «sexminnetyggegummi», som består av vellagret sæd fra de mange mennene hun har runket. Og — ikke å forglemme — hun går heller ikke av veien for å drikke sitt eget spy.

Lesere besvimer
Roche og forlaget promoterer boka som et modig feministisk oppgjør med en hygienisk samtid. «En utflukt til samtidens siste tabuer.» Det påstås at boka er så sterk at folk har besvimt under lesningen. Mindre pirrende blir den ikke av at småbarnsmoren Roche forteller at boka er delvis selvbiografisk.
I Olaug Nilsens «Få meg på for faen» er det en utrolig scene der seksuelt frustrerte Alma «kjenner ein vill trang til å putte heile vasken opp i underlivet.» Scenen er befriende, hylende morsom og litterært gjenkjennelig i all sin absurditet. Men da Helen bedriver en intens onani med barbermaskinen, er det bare meningsløst og kvalmt.

Helen mangler det Alma har. Hun mangler en sødme og humor som gjør at vi får sympati med henne. Hun mangler også en motivasjon for sin ekstreme livsførsel. Her forklares det med at foreldrene er skilt og moren gal og overrenslig. Men det blir bare mekanisk snakk. Helen blir en dukke som spyr ut sjokkmeldinger.

Grovkornet porno
«Våtmarksområder» har fått blandet mottagelse både i Tyskland og England, der Roche opprinnelig kommer fra. Feminister innvender at det modige opprøret Roche påberoper seg i feminismens navn for lengst er utdatert.

Generelt blir boka omtalt som spekulativ og pornografisk. Nå kan jeg ikke helt se at denne boka har noe stort pornografisk potensial. Selv i den nokså grovkornede tyske pornoindustrien må det vel kun være en liten, utvalgt gruppe som tenner på blod og sekreter, avføring og analfissur.

Mesker seg
Det spørs også hvor radikalt samfunnsopprør som ligger i å meske seg i det «forbudte» i en samtid der få ting er forbudt. I hvert fall når det gjelder litteratur. En britisk kritiker har tørt og betimelig også innvendt mot Roches rasende angrep på samtidens sterilitet og hygienehysteri, at det nok ikke blir en global protestmarsj på bakgrunn av denne boka.


Blant annet med tanke på at mange millioner mennesker først og fremst lider under ikke engang å ha rent vann.

God oversettelse
Charlotte Roche jobber som programleder for den tyske utgaven av MTV, kalt «Viva». Det er vel helst der boka kan plasseres: Søppel. Hvor langt tør du gå? Roche går langt. Så langt at hun har solgt over en million bøker.


Det verste er at språket er godt, i hvert fall i Astrid Nordangs solide oversettelse. Hun har gjort en formidabel oversetterjobb. All honnør. Selv ble jeg smått kvalm bare av lesningen.

« «Våtmarksområder» »