KONTORKATT: Jasons nye tegneserie er enkelt tegnet, men likevel omhyggelig komponert.
KONTORKATT: Jasons nye tegneserie er enkelt tegnet, men likevel omhyggelig komponert.Vis mer

Ikke ett pennestrøk er overflødig

Jasons nye tegneserieroman er rørende.

ANMELDELSE: Når Jason gir ut en tegneserie er det en verdensbegivenhet i tegneseriemiljøet, og bøkene pleier å gis ut på fransk eller engelsk først. Men denne gangen har Magikon forlag vært ekstra kjappe på labben og lansert «Savnet katt» før noen har fått sagt «non!». Dermed er den norske utgaven en aldri så liten verdenspremiere.  

Tegneserieroman Og det stopper ikke med det. «Savnet katt» er også Jasons lengste historie på lenge. Etter de to siste utgivelsene, novellesamlingene «Low Moon» og «Athos i Amerika» er det en fin avveksling, men etter den knallgode «Athos...» bidrar det også til å øke forventningene betraktelig.  

Mann for sin hatt Boka begynner i klassisk Jason-land, med privatdetektiven Dan Delon som avslutter sin dag på kontoret. Han går i hatt og frakk, to klesplagg Jason elsker å tegne, og minner om Humphrey Bogart, som en kvinne i boka påpeker. På veien hjem går han forbi en plakat om en savnet katt, og rett etter finner han katten under en søppelkasse. Delon bringer katten hjem i sikkerhet til eieren, hun heter Charlotte og driver en bokhandel. De får umiddelbart god kontakt, begge er fraskilte og ensomme mennesker. Dialogen mellom dem er veldig god og rørende, de føles som en perfekt match. Men så greit går det selvfølgelig ikke.  

Velkomponert Jason har ikke gjort noen radikale endringer i tegnestilen sin i denne boka, og det var det jo heller ingen grunn til, men fargebruken er annerledes. I stedet for de fargemettede tegningene vi har blitt vant til, er denne i svart og hvitt med noen innslag av oransje. Uten fargene trer hvert pennestrøk klarere fram, og ikke ett av dem er overflødig. Bygningene og gatene, som Jason tegner med ytterste stilsikkerhet, kommer bedre frem i denne nedstrippede versjonen, noe han ellers kun har vist i skisseformat på bloggen sin: www.catswithoutdogs.blogspot.com. Hadde sidene vært dårligere komponert ville mangelen på farger også fort blottlagt svakheter, men her er det harmoni i hver rute, ikke et eneste glass er plassert feil. Det virker så enkelt, men Jason har sikkert brukt utallige skisser på å få det til.  

Robotnostalgi «Savnet Katt» er en bok som må leses flere ganger, historien er intrikat og kan tolkes på ulike måter. Jason har ikke unngått sin fascinasjon for science fiction og roboter denne gangen heller, noe jeg fint hadde klart meg uten. Historiene til alle de ensomme menneskene er mer enn nok i seg selv, og de utenomjordiske elementene krasjer mot denne nerven. Men med en så var og vemodig historie i bunn blir slike innvendinger for småplukk å regne.

ET FUNN: Jason tar ofte utgangspunkt i populærkulturen, men tilfører en egen dybde, fylt med vemod og følelse av tap. Her finner Dan Delon en katt på vidvanke. Vis mer