MATTEUS-EFFEKTEN: De rike vil bli rikere under Donald Trump.
MATTEUS-EFFEKTEN: De rike vil bli rikere under Donald Trump.Vis mer

Debatt: Arveavgift og ulikhet

Ikke rik, hvit, mann? Synd for deg

Alle hevder de taler på vegne av folket. Men få gjør det som er best for dem.

Meninger
Ola Rydje, rådgiver Tankesmien Agenda Vis mer

«Make America Great Again!», gjentok Donald Trump i frem til valgserieren. Men hvem tenkte han på?

Pew Research spurte nylig amerikanere om hvilke grupper de tror kommer til å få mer innflytelse over politikken, nå som Donald Trump er blitt president. Svarene er nedslående. Flertallet av de spurte tror det er primært fire grupper som vil komme svært godt ut av de neste fire årene: De rike, de hvite, menn, og konservative kristne. Taperne? Gamle, unge, barn, kvinner, afroamerikanere, latinamerikanere, homofile og lesbiske, og de fattige.

Den hvite, konservative, økonomiske eliten ser ut til å befeste en allerede solid posisjon i det amerikanske samfunnet. På tross av lovnader om representasjon for folk flest, er det eliten som vant makten. Det er en videreføring av en utvikling vi har sett lenge. De økonomiske forskjellene i både USA og de andre vestlige land vokser, urovekkende raskt.

Alle er enige om at det er en dårlig utvikling. Verdensbanken, OECD og ikke minst alle de veldig rike som var i Davos forrige uke er skjønt enige: Dette skjer, og det er ikke bra for noen. Ikke for de fattige, ikke for de rike, og ikke for veksten i økonomien.

Det er også riktig dårlig for demokratiet. I en studie fra 2014 så Gilens og Page på sammenhengen mellom offentlige meningsmålinger og politiske beslutninger i USA i perioden 1981 til 2002 (se pdf).

Studien viser at vanlig folks støtte eller motstand mot et politisk forslag har liten påvirkning på utfallet. Men dersom den rikeste tiendedelen av befolkningen støtter et forslag, har det imidlertid høyere sjanse for å bli vedtatt: Et forslag som støttes av en av fem av de rike har 18 % sjanse for å bli vedtatt. Et forslag som støttes av 4 av 5 rike har imidlertid hele 45 % sjanse for å bi vedtatt. Forskere slike sammenhenger i Norge.

Samtlige norske politikere vil fortelle deg at de jobber for folkets beste. Noen eksempler: «Alle skal med» (Arbeiderpartiet), «Folk først!» (Venstre), «For folk flest» (FrP), og «Med hjerte for hele landet» (Senterpartiet). Også her hjemme mener alle at den øktende ulikheten er dårlig nytt. Men ulikheten går ikke ned av seg selv.

I går avviste likevel Arbeiderpartiets programkomité en gjeninnføring av skatt på arv hvis de vinner valget. Ulikhetsproblemet er kanskje det samme i norsk politikk, som i USA og i Davos: Det er lett å snakke om det, men det er ikke mange som er villige til å gjøre noe med det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook