Indre reise med Clooney

Med et eksistensielt drama på en romstasjon stiller både Steven Soderbergh og George Clooney krav til sine seere.

FILM: «Solaris» er en ny filmatisering av en sciencefictionroman av polakken Stanislaw Lem, men den er nå en sci-fi-film først og fremst i formen. Like mye som hovedpersonen reiser ut i rommet, reiser han innover i seg selv og sin egen fortid, til et sted hvor han stiller spørsmål ved hele sin tilværelse. Clooney spiller psykologen Chris Kelvin, som ikke kommer over tapet av sin kone Rheya (Natascha McElhone). Så blir han spurt om å dra til romstasjonen Prometheus ved planeten Solaris for å finne ut hvorfor de har brutt kontakten med jorda. Der finner Kelvin sine venner døde. Bare to forskere er igjen: den merkelige Snow (Jeremy Davis) og doktor Gordon (Viola Davies), begge tydelig merket av frykt etter bisarre opplevelser. Dagen etter ankomsten finner Kelvin sin kone ved siden av seg. Planeten ser ut til å kunne vekke de døde, men Rheya er ikke menneske heller. Og hun eksisterer uten minner om sin fortid.

Sjeledrama i thrillerform

Den thrillerske spenningen omkring hva forskerne skal gjøre med denne «samlingen av atomer», som en overdrevent nervøs Jeremy Davies kaller det, deres disputt om tilbakevending til jorda, står som en ramme rundt Soderberghs egentlige anliggende - Kelvins gjennomgang av sin egen og Rheyas fortid, hans forsøk på forsoning og trang til å forstå. På veien stilles en rekke spørsmål av essensiell menneskelig karakter, om hva som former vår oppfatning av andre, og hva eksistens er.

Det kunne blitt pretensiøst, men er det ikke i filmskaperens likeframme regi - derimot leverer han en tankevekkende, varm film, medrivende i sin ærlige omgang med store spørsmål, gjennom fin dialog og drama på det psykologiske plan. Han beholder enkelheten i scenografien. Dette er ingen spektakulær utstyrsfilm. Derimot kan det se ut som om Soderbergh avleverer et lite bukk til Stanley Kubrick og «2001: En romodyssé» med sine nakent stilistiske rom og rene kostymer i 60-tallsstil. Sånn understreker han at science fiction er en sjanger som kan bruke framtidsvisjoner til å si noe om dagen i dag.

Til debatt

George Clooney gir seg selv stadig nye utfordringer og spiller Kelvin like nedstrippet troverdig som «Solaris» er, en skuespiller med fin sans for hva han kan gjøre ut av sine roller. Bare Snow-figuren er litt oppkavet irriterende her, og opplagt vil Soderberghs siste verk vekke både glede og irritasjon. Oscar-priser har ikke gjort ham til en glamourens nikkedokke. Vær glad for en film det er mulig å diskutere over et glass vann langt utover kvelden.

MØTE I ROMMET: Chris Kelvin (George Clooney) møter igjen sin avdøde kone (Natascha McElhone) i Steven Soderberghs «Solaris», men hvem - og ikke minst hva - er hun? Spennende utfordring til oss publikummere.