SATIRISK TALENT: Magne Hovden viste et talent for satire, da han ga ut romanen «Sameland» i fjor. I andreboka handler det om Melodi Grand Prix. Foto: ASCHEHOUG
SATIRISK TALENT: Magne Hovden viste et talent for satire, da han ga ut romanen «Sameland» i fjor. I andreboka handler det om Melodi Grand Prix. Foto: ASCHEHOUGVis mer

«Inte illa! Men ej heller svantastisk»

Lettbeint MGP-satire uten hit-potensiale.

ANMELDELSE: Man kan hate Melodi Grand Prix så mye man vil, men et vårtegn er det i det minste. I år vil det spire i bokhandelen også, for forfatter Magne Hovden har viet en hel bok til sangkonkurransen.

Handlingen tar utgangspunkt i en avdanket musikers desperate siste-fremstøt.

Men of North
Den tidligere dansebandstjernen Stavros Grindheim har fått nok av livet som danskebåt-pianist og bestemmer seg for å vinne Eurovision Song Contest i stedet. Han soper sammen en gjeng av likesinnede eks-musikere for å konstruere det perfekte mgp-bidraget. Resultatet blir et vikingkonsept og navnet, naturligvis, «The Vikings». Refrenget er i beste mgp-ånd:

All through the lands,
we sail wide and far,
The Brave Men of North,
The Vikings we are!

Når låta er ferdig innspilt, oppdager Stavros imidlertid at påmeldingsfristen har gått ut. Men han vet råd: Rolf Løvland er nemlig i jungelen utenfor Shanghai på ubestemt tid. Dermed setter Stavros ham opp som komponist for å få NRK til å gjøre et unntak.

Hyllest eller harselas?
The Vikings desperate forsøk på å nå popularitetens høyder igjen er komisk i all sin skruppelløshet, men samtidig er MGP så outrert, kalkulert og kitchy i seg selv at boka ikke klarer å toppe virkeligheten. The Vikings virker i det hele tatt som et ganske sannsynlig band i mgp-sammenheng, rart ingen har brukt vikingkonseptet før. Men bandmedlemmene er rene klisjeer, det er alkoholikeren, hypokonderen, kvinnebedåreren og kristenjenta. Den sure, torpedoforfulgte trommisen Vanja er mest sympatisk, men ikke særlig morsom.

Språket er enkelt og funksjonelt, men har en hang til å overforklare og repetere:

«Han var fylt av undring, slik Rolf hadde sagt. Han hadde ikke vært det før. Ikke som han visste, i alle fall. Men han var det nå.»

Hovden utga romanen «Sameland» i fjor og viste da et godt talent for satire. Noen høydepunkter får vi denne gangen også.

Den svenske koreografen Svante stjeler showet over noen sider med sine utbrudd, a la: «Inte illa! Men ej heller svantastisk» og de mer seriøse artistenes overlegenhet er tatt på kornet. Men det kunne vært gjort mer ut av de kjente navnene, mye av dette blir ren namedropping.

Plankekjøring
Hovden byr gjennom hele boka på en rekke enkle løsninger: Løvland har dratt på en usannsynlig lang ferie, en journalist med kamera rundt halsen overhører det som blir sagt og ber om intervju, torpedoen som er etter Vanja vil plutselig hjelpe dem med å vinne osv.

Det er mye god humor i idioti, men da må timingen og ironien være god. I «MGP» blir dessverre det meste for opplagt eller lettvint. Boka blir dermed litt som MGP selv, noen artige påfunn og et par underholdende innslag, men ikke spesielt minneverdig underholdning.