OVERBEVISER: Dar Salim i «Underverden».
OVERBEVISER: Dar Salim i «Underverden».Vis mer

Anmeldelse Film Underverden

Integreringsproblemer i bredbent dansk actionfilm

En æreskultur krever ofre i den intense actionfilmen «Underverden» .

FILM: Actionfilmen har vært litt høy på seg selv de siste årene. Importvarene har vært i overkant gnudd og gnikket på; bilene har blitt dyrere og personlighetene billigere. Desto hyggeligere er det å se at danskene står bak det som lenge er en genuint knapp og barsk actionaffære, drevet av et underliggende raseri uten å insistere for mye. Men så varer det ikke hele veien gjennom.

« Underverden »

4

Kategori

Action

Regi

Fenar Ahmad

Skuespillere

:Dar Salim, Stine Christensen, Dulfi Al-Jabouri og Ali Sivandi

Premieredato

21. april 2017

Aldersgrense

15 år

Orginaltittel

« Underverden »

Indre kulturkonflikt

Zaid (Dar Salim) er kirurg med penthouse og pen, gravid kjæreste. Han troner øverst ved middagsselskapsbordet med rødvinsglasset som et rikseple, langt fra gjengmiljøet i gatene der han vokste opp. Zaid er klar over avstanden og gjør den gjerne større. Han avviser den vinglete lillebroren, som står på døra og skjelvende ber om hjelp. Men når lillebror blir drept og politiet tilsynelatende sitter på hendene, vender den kokende klassereiste tilbake til gatene, vektløftingen og sparringen med noen svært frilansbaserte boksetrenere.

«Underverden» er mest effektfull når den nettopp gjør lite nummer ut av seg, eller av Zaids vanskelige forhold til sin egen innvandrerbakgrunn. Han er ubekvem med religion og freser til faren som fremdeles lever som han er i Irak. Men når det knyter seg til, slår lojaliteten til familien og skepsisen til sentralmakten inn på uventede måter. En familieorientert æreskultur og en individorientert insitusjonskultur slåss om makten i ham, og førstnevnte vinner. Den intense, nesten okseaktige Salim og manusforfatter og regissør Ahmad gjør prosessen troverdig.

Gatesmart og klisjéfylt

Og så, gradvis, går det hele fra å være noe spesifikt - gatesmart slåssing som utløses av en veldig dansk indre kulturkonflikt - til å bli noe generelt. Den store stygge ulven som Zaid vil hevne seg på, er en tretten-på-dusinet-sadist. Når gjengen slår tilbake mot den enslige forfølgeren, er det med anslag som er like grusomme som grusomt forutsigbare. Det blir snart klart at den siste, store konfrontasjonen kommer til å gå over toppen med god klaring - før den tiltalende usentimentaliteten igjen setter inn i «Underverdens» siste scener. Da er det hele ganske grått igjen, på en veldig god måte.