DEN STORE SATAN: Donald Trump har allerede klart å få den antiamerikanske stemningen tilbake til gamle høyder i Iran. Foto: AFP/Scanpix NTB
DEN STORE SATAN: Donald Trump har allerede klart å få den antiamerikanske stemningen tilbake til gamle høyder i Iran. Foto: AFP/Scanpix NTBVis mer

Iran er Benjamin Netanyahus Trump-kort 

USAs president og Israels statsminister er enige om å bekjempe Iran. Det kan føre til mer uro i Midtøsten.

Kommentar

På pressekonferansen etter onsdagens møte mellom Donald Trump og Benjamin Netanyahu var konflikten mellom Israel og Palestina i fokus. Men de to nasjonalistiske haukene brukte mye av sin samtaletid på Iran-spørsmålet.

FREDSFORHANDLINGENE mellom israelere og palestinere er stein daue, uavhengig av om Trump ønsker én eller to stater i Det hellige land. Forholdet mellom USA og Iran er derimot på vei fra kompromisser til konfrontasjon.

-Iran-avtalen er en av de verste jeg har sett, sa Trump på pressekonferansen onsdag, med klar beskjed til Obama om at USA vil trekke seg fra overenskomsten som ble inngått mellom Iran på den ene sida og FNs fem vetomakter pluss Tyskland, på den andre. Trump har tidligere kalt avtalen, der Iran forplikter seg til ikke å utvikle atomvåpen, «idiotisk» mens EU gjør det klart at den fortsatt står ved lag.

FOR TO UKER SIDEN innførte Det hvite hus sanksjoner mot 13 personer og 12 selskaper som svar på at Iran hadde gjennomført en oppskyting av en ballistisk rakett. Donald Trump hevdet at rakett-testen var et brudd på avtalen, de andre signaturlandene – og juridiske eksperter – var uenige. Etter møtet med Netanyahu lovte Trump at han vil innføre flere sanksjoner mot regimet i Iran.

Netanyahu har lenge ønsket å bombe de iranske kjernefysiske anleggene, men for Barack Obama var noe slikt helt uakseptabelt. Selv om Donald Trump heller ikke synes å ville bombe på nåværende tidspunkt, har Netanyahu en politisk våpenbror i Trump. Så er spørsmålet hva den amerikanske presidenten vil gjøre.

DET ER KOMMET flere meldinger om at Trumps innflytelsesrike svigersønn Jared Kushner har hatt møte med representanter fra flere såkalte moderate arabiske land den siste tida. På lista står Egypt, Jordan, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia. Disse landene er svært bekymret for Irans økende innflytelse i Midtøsten, ikke minst i Irak og Syria. Saudi-Arabia kjemper med iranerne om hegemoniet i Midtøsten, og er trolig villig til å gå langt for å minske den iranske frammarsjen.

Her har Trump felles interesser med disse araberstatene, og her er også Israels politiske mål sammenfallende. Den amerikanske presidenten vil på denne måten forsøke å skape en felles front mot Iran. Men hva vil iranerne så gjøre med det?

IRANS åndelige leder Ali Khamenei brukte storslegga mot USAs nye president forrige fredag, på årsdagen for den islamske revolusjonen i landet. Ved å innføre de nye sanksjonene hadde Trump vist USAs sanne ansikt, sa Khamenei. Samme dag gjorde Irans president Hassan Rohani det klart at «nykommerne» i Washington må snakke med «respekt og verdighet til det iranske folket».

Trumps Iran-politikk kan føre til at den moderate Rohani vil bli mer uforsonlig i framtida. Det bekymrer neppe sjefen i Det hvite hus. Men han bør tenke over hvilke konsekvenser et hardkjør mot Iran vil få i Irak og Syria. Den sjia-dominerte regjeringen i Bagdad har nære bånd til Teheran, det samme har Syrias diktator Bashar Assad og Libanons sterkeste politiske og militære gruppe, Hizbollah. Ikke minst vil det kunne skape problemer for amerikanernes krigføring i Irak om Trump legger seg skikkelig ut med Bagdad-regjeringen.

Israel har all grunn til å være bekymret over den iranske frammarsjen i arabiske nøkkelland. Uten støtte fra Iran hadde neppe Bashar Assad sittet så sterkt i Syria som han gjør. Prisen han må betale er større iransk nærvær i landet. Hizbollah har også styrket sin stilling, og sjøl om israelerne med jevne og ujevne mellomrom bomber Hizbollah-transporter i Syria, utgjør den sjiamuslimske militsen en stadig større fare for myndighetene i Jerusalem. Men historien har vist at det ikke nytter å bekjempe Hizbollah militært.

HVA SÅ MED Russlands plass i dette bildet? Vladimir Putin er nær alliert med Bashar Assad og har også styrket sitt forhold til Iran, ikke minst gjennom felles krigføring i Syria. Om Trump klarer å skaffe seg arabiske alliansepartnere mot Iran, setter Russlands president neppe pris på noe slikt. Men vil han ofre en tilnærming til USA? Og ønsker Trump på sin side å få Putin til uvenn. Her står dilemmaene i kø.

Et samlet EU, inkludert ennå ikke utmeldte Storbritannia, vil kanskje kunne demme opp for en eskalering av konflikten mellom USA og Iran. Det samme gjelder NATO. Trump får ikke med seg NATO-land i en konflikt med Iran, slik hans forgjengere fikk det når det gjaldt Irak. Her står heller ikke bare militære og politiske hensyn på spill, men også økonomiske. Oljeprisen fikk et byks da Trump innførte de nye sanksjonene mot Iran, en væpnet konflikt kan bringe prisen på olje rett til værs. Det ønsker verken Europa eller mesteparten av verden for øvrig. Det burde heller ikke stå på ønskelista til Donald Trump.

DE IRAN-FFIENDTLIGE araberstatene vil aldri gå med på et åpent samarbeid med Israel, men det kan skje mye i kulissene. Så får vi se hva «diplomatiet» til den politiske amatøren Jared Kushner vil føre til.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook