HØYERE UTDANNING: Andelen  andregenerasjon norsk-pakistanske innvandrere som tar høyere utdanning er høyere enn majoritetsbefolkningen, skriver Bushra Ishaq.  Foto: Bård Bøe<br><div><div><br></div></div>
HØYERE UTDANNING: Andelen andregenerasjon norsk-pakistanske innvandrere som tar høyere utdanning er høyere enn majoritetsbefolkningen, skriver Bushra Ishaq. Foto: Bård Bøe

Vis mer

Debatt: Integrering

Islam må være en del av løsningen

Det er dokumentert at det er flere muslimske kvinner enn etnisk norske kvinner som tar høyere utdanning. 

Meninger

Stig Frøland hevder at jeg avviser et liberalt demokrati, og spør om jeg mener at det bare er dårlige muslimer som kan integreres i Vesten.

Frøland henviser til mitt essay «Vi er i krig», i Dagbladet 3. september, hvor jeg utdyper bakgrunnen for det høye konfliktnivået i muslimske land. Jeg har imidlertid aldri avvist liberalismen, og har ved gjentatte anledninger trukket fram Norge som et idealsamfunn.

Siden muslimer etablerte seg i Norge, har vi gjennomgått en massiv sosial mobilisering i løpet av en generasjon. Det er best representert ved de pakistanske innvandrerne, fordi de har lengst botid i Norge.

Mens den første generasjonen norskpakistanere hadde typiske arbeideryrker, viser tall fra Statistisk sentralbyrå at andelen andregenerasjon norsk-pakistanske innvandrere som tar høyere utdanning er høyere enn majoritetsbefolkningen.

Ifølge OECD stiger sysselsettingen blant innvandrere i Norge, og tallene for innvandrerkvinnene ligger på Europa-toppen. Det er også dokumentert at det er flere muslimske kvinner enn etnisk norske kvinner som tar høyere utdanning. Parallelt med den sosiale mobiliseringen er den nye generasjonen muslimer ofte mer religiøse enn sine foreldre. Men samfunnsdeltakelse er vel definisjonen på integrering, med mindre det er et krav om å gi avkall på islam for å bli definert som integrert.

Når det gjelder dagens utvikling av muslimske land, er imidlertid forventningen om en direkte overgang fra diktatur og teokrati til liberalismen urealistisk. Islamisme har et betydelig fotfeste i muslimske land, og er et politisk fenomen forankret i at islamske verdier bør ha en betydning også i offentligheten. Fenomenet strekker seg fra voldelige ekstremister til fredelige aktører som det tunisiske regjeringspartiet Ennahda.

Sistnevnte er også hyllet av Nobelinstituttet. Det sammenfaller med en økende akademisk konsensus om at islamistiske demokratier framstår som en mer konstruktiv løsning for muslimske land enn et sekulært liberalistisk demokrati. Islamistisk demokrati defineres i dette tilfellet som et samfunn som ivaretar både islamske verdier og menneskerettigheter, og ikke et totalitært samfunn.

Det er når man forbyr den ene framfor den andre at det grunnleggende menneskeverd undergraves. Et fellestrekk ved ekstreme tankesett i begge ytterpunkter i det politiske spekteret er at de bare velger det ene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook