KORANEN: En muslimsk gutt leser Koranen på en religiøs skole i den indiske byen Mathura på første dag av Ramadan. Det er mulig å utvikle en frigjørende fortolkning av Koranen, mener kronikkforfatteren. Foto: K.K. / Reuters / NTB Scanpix
KORANEN: En muslimsk gutt leser Koranen på en religiøs skole i den indiske byen Mathura på første dag av Ramadan. Det er mulig å utvikle en frigjørende fortolkning av Koranen, mener kronikkforfatteren. Foto: K.K. / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Islam

Islams frigjørende potensial

En «kritisk selvgranskning» av muslimenes sementerte tankebaner og praksiser er nå en dyd av nødvendighet.

Meninger

I vår samtid opplever vi en reaktualisert interesse for religion som et samfunnsfenomen. I det siste har det norske samfunnet også vært vitne til en økt islamkritikk fra høyrepopulister og eks-muslimer i det offentlige ordskiftet. Begge grupper betrakter islam som en dehumaniserende teologi og en totalitær politisk ideologi som utvisker enhver form for mangfold. Men på den annen side kan vi også registrere oppkomsten av stadig flere frimodige unge muslimer som framfører en intern kritikk av konservative religiøse doktriner og praksiser. De kritiserer muslimske ledere for deres uvilje mot selvkritikk og for en ureflektert tilnærming til sine religiøse læresetninger, virkelighetsbilder og forestillinger.

MUSLIMSK FILOSOF: Farhan Shah . Vis mer

De unge kritikerne utfordrer konservative religiøse ledere som forkynner «imperialistiske teologier» med «Guds signatur», istedenfor å være med på å nyskape islams budskap i takt med menneskets dynamiske tilværelse. Det er nå en dyd av nødvendighet med en «kritisk selvgranskning» av muslimenes sementerte tankebaner og praksiser.

Gjennom å lese Koranen som en tekstuell enhet, samt vektlegge bokas prinsipielle lære, er det mulig å utvikle en frigjørende fortolkning. Åpenbaringens intensjonalitet (maqasid al-wahy) er menneskehetens velferd (al-falah al-insaaniyat) og det felles beste (al-maslahah) gjennom å beskytte menneskets iboende verdighet (karamna) samt dets ukrenkelige rettigheter (al-Huquq al-Adamiyyah) (Koranen 21:10).

Med andre ord: åpenbaringen bør tjene mennesket i det konkrete, praktiske liv. For dem som står i denne tradisjonen, ligger Koranens fundamentale mening i tanken om å etablere et velferdsorientert, demokratisk-humanistisk sivilsamfunn som verner om menneskets ukrenkelighet og dets umistelige, naturlige rettigheter. Framstilt annerledes, koranen vektlegger dannelsen av samfunnssystemer og styringsorganer som tilrettelegger for individets selvrealisering. Åpenbaringens intensjonalitet er diametralt mot systemer og strukturer som undertrykker menneskets potensialer og muligheter for kreativ selvutfoldelse (les: selvrealiseringsetikk).

Den etiske monoteismen (Guds enhet, arabisk tawhid) er grunnpilaren i islam. Det gudskonseptet som kan utledes fra Koranen er verken tyrannisk, demonisk eller hemmende. Gud er ikke der for å inngyte angst, men for å sette mennesker fri. Belegg for et rettferdig samfunn med menneskerettigheter som ytringsfrihet finnes flere steder i Koranen (18:29), tros- og religionsfrihet (2:256), respekt for menneskets iboende verdighet (17:70), demokratiprinsipper som rådslagning (42:38), kjønnslikestilling (33:52), fravær av teokrati og geistlig elite (50:16) og sosioøkonomisk rettferdighet (16:90). Disse prinsippene utgjør kjernen i, og målet for, islamsk teologi/filosofi og sharia.

Men selv om islam er en humanistisk livsforståelse, er det dessverre ikke alltid samsvar mellom teori og praksis. Oppkomsten av islam la grunnlaget for en humanistisk og vitenskapelig blomstring, men etter hvert vokste det også fram despotiske, patriarkalske og autoritære samfunnsstrukturer i den muslimske verden. Geistlige eliter med tolkningsmonopol fikk makt, og religionen ble blandet med blant annet folkelig overtro, blind tradisjonalisme og helgendyrkelser.

I tillegg fikk man juridiske lover mot blasfemi og frafall, til tross for at det ikke finnes noe belegg for noe av dette i Koranen. Ofte blir sekundære religiøse tekster som hadith-litteraturen brukt for å legitimere og støtte opp under rigide, antihumanistiske og manipulerende tolkninger av Koranen. For å kunne imøtegå slike stive og skjeve lesemåter, er det nødvendig med en kritisk nærlesing av de islamske kildetekstene.

Store endringer, som når man flytter til et fremmed land eller opplever en rask teknologisk utvikling, kan skape frykt. Da er det menneskelig å søke trygghet i det konservative og kjente. Men en blind og ukritisk etterfølgelse av fortidas religiøse autoriteter er et ukonstruktivt forsøk på å fastholde status quo, og det kan føre til at man taper kampen både mot egne ekstremister og islamfiendtlige krefter. Gud forandrer ikke et folks vilkår, før de forandrer seg selv! (Koranen 13:11). Mange muslimer flyter med strømmen og etteraper religiøse autoriteter framfor å være med på å nyskape religionen i takt med endrende omstendigheter.

Gjennom oppdragelsen er mange blitt advart mot selvstendig tenkning, mye grunnet den sterke lydigheten til religiøse autoriteter. Men blind og ureflektert tradisjonalisme strider mot Koranens bud om individuelt ansvar og selvstendig kritisk refleksjon (se Koranen 17:36, 7:70, 11:62).

Fravær av prinsipiell og konstruktiv (selv) kritikk, samt nytenkning som hjelper til å skjelne mellom Koranens tidsuavhengige verdier som selve formålet og meningen med åpenbaringen og de tidsavhengige historiske verdiene (definert innenfor bestemte kontekster), fører til at islam blir sårbar hva politisk-ideologisk manipulasjon angår.

Skal vi få til en nylesing av Koranen og en kritisk undersøkelse av et kanonisert religiøst tankegods, må vi erkjenne de skadelige effektene som en imperialistisk, stykkevis og kontekstløs lesing har ført til. Presteskapets krav på absolutt autoritet, i kombinasjon med reproduksjon av gammelmodige fortolkninger og metodologier, har ført til at vårt åndsliv og refleksjonsevne har stagnert. Å forstå dette er en forutsetning for å trigge en nytolkningsprosess som kan emansipere muslimsk tenkning fra en innsnevret og statisk struktur i utakt med de aktuelle vilkårene vil lever under.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook