SKAPER DEBATT: Denne tegninga, signert Dagbladets faste tegner Flu Hartberg, sto på trykk i Dagbladet tirsdag 16. mai. 
SKAPER DEBATT: Denne tegninga, signert Dagbladets faste tegner Flu Hartberg, sto på trykk i Dagbladet tirsdag 16. mai. Vis mer

«Fagprat» av Flu Hartberg

Israels ambassadør reagerer kraftig etter Dagbladet-tegneserie: - Skammelig

Ambassadør Raphael Schutz mener at Flu Hartberg-tegning aldri burde vært satt på trykk. 

(Dagbladet): Etter at et flertall på Fremskrittspartiets landsmøte gikk inn for å forby omskjæring av guttebarn, har debatten gått høyt.

Tirsdag kommenterte Flu Hartberg debatten med en satirisk tegning i en av Dagbladets faste tegneserier, «Fagprat».

Tegninga viser to menn som bærer skilt med ordene «Ja til omskjæring» og «Religionsfrihet». En tredje mann med noe rufsete utseende kommer med følgende uttalelse:

«Jeg skjønner akkurat hvordan dere har det! Jeg får også beskjeder fra usynlige menn i himmern om å tukle med tissene til småbarn!»

Reagerer

Tegninga har blant annet fått Israels ambassadør i Oslo, Raphael Schutz, til å reagere.

I en mail til Dagbladet beskriver Schutz tegneserien som «skammelig».

Ambassadøren stiller også spørsmål ved Dagbladets redaksjonelle vurdering rundt publiseringa av tirsdagens «Fagprat»-stripe, som han mener aldri burde vært satt på trykk.

- Denne skammelige tegneserien representerer en fundamentalistisk religion av falsk liberalisme, som viser null toleranse overfor meninger og livssyn fra noen andre enn de selverklærte opplyste, skriver Schutz, som forteller at den israelske ambassaden har mottatt mange henvendelser fra folk som reagerer på tegninga.

Ambassadøren understreker at det er legitimt å kritisere omskjæring, og påpeker at religiøs satire kan være et viktig verktøy som burde være en del av den offentlige debatten i ethvert fritt, demokratisk samfunn.

Schutz mener imidlertid at Hartbergs tegning er noe helt annet enn religiøs satire.

REAGERER: Raphael Schutz, Israels ambassadør i Norge. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

- Tegninga er en demonstrasjon av rein uvitenhet, som dessverre blir publisert av en av Norges landsdekkende aviser, skriver ambassadøren.

Han fortsetter:

- Tegninga sammenlikner praksisen og tradisjonen med omskjæring med en av de mest avskyelige sykdommene. Dette er ærekrenkelse. Derfor mener jeg at tegneserien ikke burde ha blitt publisert; den sammenlikner ting som ikke burde ha vært sammenliknet.

- Vi er ikke overgripere

Ervin Kohn er leder av Det Mosaiske Trossamfund. Han publiserte tirsdag et bilde av tegneserien på sin Twitter-profil, sammen med følgende spørsmål:

«Såpass må vi tåle? Å bli sammenlignet med pedofile?»

Til Dagbladet sier Kohn at han mener tegninga helt klart er innenfor ytringsfrihetens grenser, og at han ikke mener den skal sensureres.

Samtidig beskriver han pedofili-sammenlikningen som «grov», og mener tegninga er stigmatiserende.

- Tegninga stempler muslimer og jøder som overgripere og barnemishandlere. Det er vi ikke, sier Kohn, og fortsetter:

- Pedofili er noe av det verste vi har i vårt samfunn, med noen av de lengste straffene. Det er ganske alvorlig.

For Mosaisk Trossamfund-lederen er det sentrale spørsmålet om «Fagprat»-stripa bidrar positivt til debattklimaet eller ikke.

Han mener at omskjæringsdebatten, som kommer opp med jevne mellomrom, i år har vært bedre enn tidligere, med større grad av faktabasert argumentasjon.

Han frykter at «Fagprat»-tegneserien bidrar til å dra debattklimaet i en negativ retning.

- Mine spørsmål til storsamfunnet er: Er det slike ting vi vil skal prege debatten? Bidrar denne tegningen til å gjøre debattklimaet bedre? Det mener jeg ikke, sier Kohn.

Etterlyser myndighetene

VIL HA DEBATT: Ervin Kohn stiller spørsmål ved om Hartberg-tegneserien bidrar til å gjøre klimaet rundt omskjæringsdebatten bedre eller ikke. Foto: Hampus Lundgren / Dagbladet Vis mer

Tegneserien er også omtalt i den israelske avisa Haaretz.

Der oppfordrer rabbiner Pinchas Goldschmidt, president for Conference of European Rabbis, norske myndigheter til å ta grep mot publiseringa av Dagbladet.

- Denne tegneserien er et åpenbart angrep på religionsfrihet, og er dypt krenkende overfor alle religiøse samfunn, sier Goldschmidt til Haaretz.

- Denne avisa (Dagbladet, journ. anm.) er kjent for ikke å respektere religion, og i og med at sjefredaktøren har vist at han ikke har verken tilbakeholdenhet eller ansvarsfølelse, oppfordrer jeg de relevante myndighetene til å ta grep, fortsetter han.

Tegner Flu Hartberg sier at poenget med stripa er å påpeke det han mener er likheten mellom religion og det samfunnet betegner som vrangforestillinger.

- Målet var å gjøre et viktig poeng - og være morsom. Med tegneseriestripa ønsket jeg å sette fokus på det for meg absurde i det at man lar seg diktere av gud. For meg er det like absurd som en som hører stemmer. Dette gjelder alle religioner, sier Hartberg, og legger til:

- I stripene mine har jeg tullet med absolutt alt.

- Skal være skyhøyt under taket

Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen påpeker at Dagbladets holdning til spørsmålet om å forby omskjæring av gutter er temmelig klart uttrykt på lederplass 10. mai.

- Dagbladet er imot et slikt forbud, og viser til at omskjæring er mer enn et medisinsk spørsmål. Det må også vurderes i forhold til alt det andre saken handler om: Religionsfrihet og tilhørighet, og kultur, uten at man av den grunn skal kapitulere for all religiøs praksis, sier Markussen.

- Den aktuelle tegninga er altså ikke i tråd med hva Dagbladet mener om temaet, men når det gjelder karikaturer skal det være skyhøyt under taket. De få gangene vi har stanset tegninger, har det nettopp hatt sin begrunnelse i at budskapet kunne tolkes som antisemittisk eller rasistisk, sier Markussen.

Sjefredaktøren har forståelse for at denne tegninga setter sterke følelser i sving og at publiseringen blir diskutert, men er opptatt av å verne om ytringsfriheten.

- Vi lever i en tid der den religionskritiske satire ikke akkurat har de beste vilkår, selv om verdens politiske ledere etter Charlie Hebdo gikk arm i arm for ytringsfrihet. Vi redaktører må ikke bare snakke oss varme om ytringsfriheten, vi må også verne den.