VITAL JAGGER: Konserten med The Rolling Stones ble utsolgt på 13 minutter, og forventningene ble innfridd i stort monn hos et tent publikum i Telenor Arena mandag kveld. Fra venstre: Ron Wood, Mick Jagger, Charlie Watts og Keith Richards. Foto: Hans Arne Vedlog
VITAL JAGGER: Konserten med The Rolling Stones ble utsolgt på 13 minutter, og forventningene ble innfridd i stort monn hos et tent publikum i Telenor Arena mandag kveld. Fra venstre: Ron Wood, Mick Jagger, Charlie Watts og Keith Richards. Foto: Hans Arne VedlogVis mer

It's rock and roll and we like it

The Rolling Stones innfridde i Telenor Arena mandag kveld.

KONSERT: «Det er fantastisk å være tilbake i Norge, tusen takk. Det er all norsken jeg kan», beklager nærmest Mick Jagger etter at «Jumpin' Jack Flash» og «It's Only Rock'n Roll (But I Like It)» har lagt seg i et hett Telenor Arena mandag kveld.

Det skal vise seg at han kan opptil flere fraser, til publkums begeistring. 

Micks kveld Scenerigget, og ikke minst de enorme storskjermene, er imponerende. En lang molo som strekker seg ut i salen sørger for nærkontakt med mange flere. 

På scenen står verdens største band, og under store deler av konserten oppfører de seg som det. Men det er Mick som er den store beholdningen.

Han er drivkraften, limet, entertaineren og atleten i bandet. Den sylslanke 70-åringen spretter rundt som en unggutt, rister løs, gjør sine velkjente moves og shower som om han begynte med dette i går.

Det er vitalt. Uten ham ville det vært en ganske trøtt forsamling der oppe på scenen — til sammen ti, medregnet blant andre korist extraordinaire Lisa Fischer, keyboardist Chuck Leavell, tenorsaksofonist Bobby Keys og bassist Darryl Jones, flere av dem nesten for assosierte medlemmer å regne etter mange års tjeneste.

Spøker med Charlie Etter 52 år hadde alle tilgitt en viss stølhet og stivhet i leddene — og det er et par av de andre medlemmene i kvartetten som stiller sterkere på det området.

Charlie Watts (73 om noen dager) er den som viser de største gammelmannstaktene. Mick har moro med at han ikke er veldig rørlig lenger når han under introduksjonen tar ham med på en liten spasertur på noen meter. Godt å komme seg tilbake bak trommene!

Keith synger Spesielt rørlig er ikke Keith Richards (70), riffmesteren, heller. Han står stort sett stille, ganske alvorlig, men deler ut et sjeldent smil nå og da. Men - han er i sitt ess i alle gitarriffs far, «Honky Tonk Women». Han synger et par låter også, «You Got The Silver» og «Can't Be Seen», og det låter, med skam å melde, småsurt. Sjarmerende er kanskje det beste ordet. Men Keith er Keith, og Keith er kul.

Ron Wood (68 om noen dager) tar seg av de fleste soloene og matcher Mick i rørlighet.

Hyggelig også å se den gamle Stones-gitaristen Mick Taylor tilbake i folden et stykke ut i konserten.

Forsvarer posisjonen Jeg innrømmer at jeg mer enn én gang har tenkt at «nå må disse gutta snart gi seg, de er jo ikke veldig interessante lenger».

«
»

Hvor

Tilskuere

Men så har de gang på gang klart å forsvare sin posisjon som ja, verdens største band.

Ingen gjør denne øvelsen bedre, tross alt. Det er et velsmurt og slitesterkt maskineri som går og går. Og det er selvfølgelig imponerende å se — og høre — rockens besteforeldre på en så intim scene som Telenor Arena faktisk er i denne sammenhengen. 3. juli får Roskildefestivalen besøk.

Garagerock Det låter fascinerende skeivt, skranglete og lurvete under første del av konserten, som et garagerockband som kommer rett ut av øvingslokalet — på en altfor stor scene.

har de øvd før denne europadelen av turneen, i Filmfabrikken på Jar, og det tar ikke mer enn en time før de er varme i trøya.

Ønsket av publikum «Worried About You», der Mick synger en litt irriterende falsett, er ikke blant Stones' mest spennende låter, men Mick får igjen bruk for norskkurset: «Fantastisk å være her. Er det alltid sånn?».

Den to år gamle singelen «Doom And Gloom» er først og fremst et eksempel på at «The Glimmer Twins» fortsatt kan skrive en ok låt. Her er vokalisten gitarist også.

«Let's Spend the Night Together» følger - ønsket av det norske publikummet på nettet. Falsetten er tilbake i «Emotional Rescue», som i likhet med et par andre låter dras ut i lengste laget.

Blues Med Mick på munnspill i «Midnight Rambler» kommer smaken av blues, som var så viktig i Stones' barndom. Mick Taylor bidrar på slide.

«Gimme Shelter» innleder et meget solid løp som fortsetter med «Start Me Up», en uhyre sterk «Sympathy For The Devil» og «Brown Sugar», før ekstranumrene «You Can't Always Get What You Want» - med Edvard Griegs ungdomskor - og «(I Can't Get No) Satisfaction» avslutter seansen etter 130 minutter.

En god oppsummering, det også. Vi blir nok aldri tilfreds.

Men var dette siste gang? Ja, si det...

BRILJERTE: Mick Jagger imponerte mest i Telenor Arena mandag kveld. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer