Får støtte: Leder av kulturkomiteen på Stortinget Gunn Karin Gjul (Ap) vil se på muligheten for å erstatte dagens bokavtale med en permanent boklov. Foto: Lars Eivind Bones
Får støtte: Leder av kulturkomiteen på Stortinget Gunn Karin Gjul (Ap) vil se på muligheten for å erstatte dagens bokavtale med en permanent boklov. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

- Ja til boklov

Sier Forfatterforeningens Anne Oterhom.

• Les også Arve Juritzens kronikk: Bokmafiaen sprekker

• Les også: Vil ha lov mot prisdumping

Ingen av dem som har deltatt i debatten rundt Gunn Karin Gjuls forslag om å erstatte Bokavtalen med en boklov, har så langt vært opptatt av et fastprissystems betydning for forfatternes inntekter. Juritzens kronikk i gårsdagens avis nevnte det ikke med et ord.

Fastprisen er helt avgjørende for å kunne sikre forfatterne en viss forutsigbarhet og et rimelig nivå når det gjelder faktisk royaltyutbetaling. Fastpris som en praktisk nødvendighet for å kunne fastsette royaltyen til en forfatter er underordnet selve inntektseffekten av fastprisen for forfatteren. Når forleggere som argumenterer mot fastpris og for full konkurranse ikke bekymrer seg det aller minste for problematikken rundt forfatterens inntektsmuligheter, er det godt å se at Gunn Karin Gjul i sin argumentasjon for en fastprislov, anerkjenner at forfatternes inntekter er en del av litteraturpolitikken. Forleggere som argumenterer ensidig mot fastprisen burde ta en telefon til Sveriges Författarförbund og forhøre seg om en alminnelig forfatters inntekter i friprislandet Sverige.

Det er uomtvistelig at fastprisen spiller en stor rolle når det gjelder å opprettholde bredde og mangfold i norske utgivelser. Professor i økonomi Karine Nyborg har skrevet flere innlegg i Dagens Næringsliv som tar for seg mulighetene for ulike former for markedssvikt i bokmarkedet. I september i fjor pekte hun på at produksjonen av bøker er preget av fallende gjennomsnittskostnader. De faste kostnadene, som innebærer blant annet skrivingen av boka, redaksjonelt arbeid, språkvask, korrektur og omslagsdesign, er relativt høye.

Å øke antallet kopier er derimot billig. Utgivelsesbredde er med andre ord ikke lønnsomt på kort sikt. I en friprissituasjon vil man kunne selge enkelte titler i store stabler med lave priser med god fortjeneste. Det blir imidlertid ingen god fortjeneste på de bøkene som trykkes i små volumer og som skal forsøke å konkurrere med bestselgerne på pris. Det betyr at ethvert forlag som ikke tar kulturpolitisk ansvar for bredden i norsk litteratur, vil tjene gode penger på økt bestselgerfokus og priskrig. Og selv om Juritzen skrev et kort avsnitt om litterær bredde i sin kronikk i går, er det vanskelig å se at han kjemper noen litteraturpolitisk kamp for mangfoldet i norsk litteratur.

I EU- landene er en boklov snarere regelen enn unntaket. Den franske fastprisloven, som er den eldste loven, er basert på et syn som sier nei til å sidestille bøker med vanlige forbruksvarer som bare oppfyller krav til øyeblikkelig lønnsomhet. En evaluering (2009) av den franske fastprisloven fastslår også, motsatt av hva Juritzen ser ut til å tro, at den faste bokprisen ikke er prisdrivende. Fram til 1994 økte den relative bokprisen, den holdt seg stabil mellom 1994 og 2000, og etter 2000 har den sunket kontinuerlig. Det er viktig at debattantene kan forholde seg til fakta når det debatteres.

Mange av bokbransjens aktører, også forfatterne, er engstelige for konsekvensen av eierskapskonsentrasjonen i bransjen. Dersom Gunn Karin Gjuls boklov i tillegg til å sikre mangfoldet i norsk litteratur og forfatterens royaltygrunnlag, kan redusere muligheten store bokkonsern har til å utøve uheldig innkjøpsmakt, så er dette initiativet et av de mest offensive som er tatt på vegne av norske litteratur på mange år.