JAMES BALDWIN: Den amerikanske forfatteren skrev de fleste bøkene i eksil i Frankrike. Her er han tilbake i sin barndoms Harlem i 1963.
JAMES BALDWIN: Den amerikanske forfatteren skrev de fleste bøkene i eksil i Frankrike. Her er han tilbake i sin barndoms Harlem i 1963.Vis mer

James Baldwin er mer enn en stemme fra grava

Ny film med rop fra en nær fortid.

Kommentar

Det var bare et spørsmål om tid før amerikanske lesere ville «gjenoppdage» James Baldwin (1924-1987). Den svarte, homofile forfatteren som var født og oppvokst i Harlem men levde store deler av sitt voksenliv i Frankrike, trekkes fram i stadig flere sammenhenger av nye lesere i USA. Nå er dokumentarfilmen om ham, «I Am Not Your Negro», Oscar-nominert.

Baldwin var hyppig lest av raddismiljøet i Norge på 1960- og 70-tallet da Pax forlag oversatte flere av bøkene hans. For mange ble han antitesen til «Onkel Toms hytte»-litteraturens beskrivelse av svartes forhold i USA. James Baldwin var sint. Fra debutromanen «Go Tell It on the Mountain» (Rop det fra berget) i 1952 og til essaysamlingen «The Fire Next Time» (Ilden neste gang) i 1963 går en rasende linje som beskriver det svarte parallellsamfunnet i USA.

«Historien om svarte (the negro) i Amerika er historien om Amerika. Det er ikke en vakker historie,» sier han i filmen. Den haitiske dokumentarfilmregissøren Raoul Peck har brukt seks år på å skru sammen dette omfattende bildet av James Baldwins rolle i USA. James Baldwin er selv kreditert som manusforfatter til filmen, som i store trekk er basert på hans skrevne ord. Skuespilleren Samuel L. Jackson låner stemme til tekstene. Men det er flere klipp av Baldwin fra TV-intervjuer, foredrag og folkemøter.

Baldwin dro nemlig tilbake til USA under borgerrettighetskampene. Flere av hans uttalelser som er dokumentert i filmen, dirrer like intenst i dag som de gjorde på 60-tallet. I et intervju med den kjente TV-journalisten Dick Cavett sier han: «De trengte oss til å plukke bomull, og nå som de ikke trenger oss mer, dreper de oss.»

I et intervju i det litterære tidsskriftet The Paris Review fra 1984 forklarer Baldwin hvorfor han måtte vende hjem og jobbe skulder ved skulder med aktivister som Martin Luther King jr., Malcolm X og Medgar Evers: «Jeg så ikke på meg selv som en folketaler, eller en talsmann, men jeg visste at jeg kunne få fram en historie i redaksjonene. Og når du skjønner at du kan utrette noe, ville det være vanskelig å leve med deg selv hvis du ikke gjorde det.»

Raoul Peck har understreket at han ikke har ønsket å framstille James Baldwin som profetisk, selv om filmen brytes opp med klipp fra dagens USA, der svarte ungdommer blir drept av politiet. Scener fra Ferguson, Baltimore og andre steder hvor det har vært opptøyer etter politivold mot svarte, er klippet inn for å understreke at dagens Amerika ikke er kommet så mye lenger enn Baldwins Amerika når det handler om rase. Peck mener at Baldwins forfatterskap og aktivisme handler om en kulturell arv som er eviggyldig.

I et USA hvor identitetspolitikk stadig er framtredende, må det være tankevekkende å høre et James Baldwin-utsagn som dette: «Jeg er ikke en nigger, jeg er et menneske. Hvis du mener jeg er en nigger, betyr det at du trenger en. Da må du finne ut hvorfor. Dette landets framtid er avhengig av det.»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook