SAMMENSATT MED GULL: En koreansk teskål fra Joseon-dynastiet fra det 16. århundre, utstilt ved det etnologiske museet i Berlin. Foto: Wikicommons 
SAMMENSATT MED GULL: En koreansk teskål fra Joseon-dynastiet fra det 16. århundre, utstilt ved det etnologiske museet i Berlin. Foto: Wikicommons Vis mer

Japanske voksesmerter

Det er motgangen vi møter som gjør oss til hele mennesker. Uten den er vi bare todimensjonale tegneseriefigurer. Flate og forglemmelige.

Meninger

I wanna tell you I got through

Spaltist

Bård Standal

er jurist og økonom, medlem i Oslo Høyre. 1. nestleder i Foreningen tryggere ruspolitikk.

Siste publiserte innlegg

The hardest of times on my own

I made some mistakes, I made a few

But I learned that I am strong

I fjor gjorde Maria Mena som artister flest og gjorde sin livskrise om til en singel. Eller rettere et helt album, Growing Pains. Der kaller hun smertene hun måtte gjennom for voksesmerter og beskriver sin krise som en læringsprosess hun til slutt kom sterkere og klokere ut fra.

Det ligger mye visdom i listepop. Det vi ser som svisker og klisjeer er akkurat det fordi det berører noe allment menneskelig.

Nietzsche formulerte det som at det som ikke dreper deg gjør deg sterkere. Victor Frankl sa det slik da han skulle forklare hvordan han klarte seg gjennom Holocaust: «Når du ikke kan endre situasjonen må du endre deg selv.»

En av de vakreste Japanske kunstformer heter Kintsugi (gyllen sammenføyning). Kunstformens tar knust porselen og bygger det sammen igjen med gull som lim.

Sluttproduktet blir en gjenstand som er mye vakrere enn den var før den ble knust. I stedet for å skjule de skår og brudd vasens sammenstøt med bakken ga den, vises de frem som prydmerker.

Vasen har en historie. Den er stolt av den. Uten først å ha blitt knust kunne den aldri blitt så vakker som den er i dag.

Kintsugi baserer seg på en vakker del av Japansk livsanskuelse, Wabi-Sabi. Wabi-Sabi er et estetisk konsept hvor tidens merker integreres i objektet i stedet for å rettes opp. Alt skal tross alt forgå. Intet er evig. Resultatet er den karakteristiske vakre og røffe asymmetri som kjennetegner japansk kunst og arkitektur.

Vi mennesker er også porselen. Det er motgangen vi møter som gjør oss til hele mennesker. Uten den er vi bare todimensjonale tegneseriefigurer. Flate og forglemmelige.

Likevel skjuler vi det.

Har du hull i CVen? Skriv at du var selvstendig næringsdrivende i perioden. La for Guds skyld ikke arbeidsgiver få vite at du var sykemeldt et år fordi samlivsbruddet gikk så kraftig inn på deg eller at du lå på sykehuset med kreft.

Tilhører du de 5-10% av befolkningen som tidvis plages av depresjon? Følg rådet fra Elsa i Disneys Frost: «Don't let them in, don't let them see. Conceal, don't feel, don't let them know.»

Vanskelighetene er skitne. Vi gjemmer dem bort. Vil ikke vise frem den knuste vasen. Ved å gjøre det skjuler vi det vakreste i oss. Det som gjør oss til hele mennesker. Det er trist. For om du ser deg rundt i kontorlandskapet ditt på jobben vil du neppe se et eneste menneske som ikke bærer med seg i alle fall litt gull.

Kanskje er det også noen rundt deg som trenger at du er gull for dem akkurat nå, men som er redde for at du bare ser en knust vase. Viser du dem det motsatte gjør de kanskje det samme med deg når du trenger å limes sammen i gull, eller skriker i voksesmerter.

Da blir vi alle rikere. Og ikke minst vakrere.

Eller som Maria Mena sier det:

Just because it hurts

Doesn't mean it isn't worth it

And even if it stings

It's just a temporary thing

It will all make sense

When the growing pains subside

Lik Dagbladet Meninger på Facebook