INSPIRERT AV SPORT: Per Sundnes (50) er inspirert av vinnerinnstinktet til idrettsfolk. - Jeg er for eksempel sykelig opptatt av kampsporten MMA. Det er noe naturlig primitivt og skremmende med den sporten som fascinerer meg. Og de har virkelig motivasjon, mener han.  Foto: Nina Hansen / Dagbladet
INSPIRERT AV SPORT: Per Sundnes (50) er inspirert av vinnerinnstinktet til idrettsfolk. - Jeg er for eksempel sykelig opptatt av kampsporten MMA. Det er noe naturlig primitivt og skremmende med den sporten som fascinerer meg. Og de har virkelig motivasjon, mener han.  Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Per Sundnes klar for Eurovision Song Contest

- Jeg er en stutt-tjukk nordlending, som er homo og Grand Prix-fiksert

Per Sundnes (50) blir gjenkjent som MGP-nestor over hele Europa. Nå er han klar for ny musikkamp, men er mest opptatt av familielivet, og å være bestefar.

(Dagbladet): - Grand Prix-fansen er en utrolig raus familie. Men etter å ha hatt jobben jeg hadde, blir du rullet i glitter og nedstrødd av diamanter, og den glitterskyen blir du aldri kvitt, sier Per Sundnes da Dagbladet møter han på St. Olavs plass i Oslo.

Rett rundt hjørnet bor han med samboeren, Tore Lenngren. Fra denne oslobasen rekrutterte han de fleste artistene som deltok i Melodi Grand Prix (MGP) i perioden 2007 til 2012, den tida da han ble kalt hele Norges Grand Prix-general.

I ettertid har alt fra kjendiser, musikere og kommentatorer rost Sundnes' jobb med å fornye gode, gamle «Grand prix». Han er fortsatt en selvskreven MGP-ekspert, og er for tida å se i NRKs sendinger opp mot finalen i Kiev.

Sundnes hevder han ikke savner å være direktør for musikksirkuset.

- Jeg ser meg ikke tilbake, og savner ikke at jeg holdt på som en gal, allerede på denne tida av året, for å finne artister til neste år.

Misforstått «glam»-faktor

Det er en mer nedtonet variant av bodøværingen Dagbladet møter. Her er ingen glitter og glam, han tropper opp i caps og hettegenser, før bildene skal tas. En time senere returnerer imidlertid Grand Prix-traveren styla for fotografering.

Han sier mange misforstår og tror han lever i et konstant glitter-sirkus.

ER KLAR: Per Sundnes er klar for å heie på det norske Eurovicion-bidraget til Jowst. Foto: NIna Hansen / Dagbladet Vis mer

- Folk har trodd jeg har huset fullt av Carola-plater, fordi jeg gikk så helhjertet inn i MGP. Jeg elsker det jo, men det er bare én liten del av personligheten min. Jeg er ikke monoman.

- Du må ha en sunn, objektiv innstilling til sirkuset, ellers blir man «tullat».

Han forlot NRK etter at Stella Mwangi fikk en bunnplassering i 2011, og Tooji ikke nådde opp i 2012. Han startet i TV3 for å lede «Homsepatruljen», og med det gikk han fra millionhøye MGP-seertall til å lede en premiere som ble sett av 100 000, og som fikk lunken mottagelse av kritikerne. Det tar 50-åringen med knusende ro.

- Det var gøy å prøve noe nytt, og det gjorde ikke noe at seertallene var lavere. Det var deilig å slippe det voldsomme søkelyset, sier han, men legger til:

- Jeg ville ut av Grand Prix-bobla, det ble så altoppslukende, så det var deilig å pakke ned kontoret og lukke den døra. Men du kommer deg ikke ut av døra, for det vil alltid være et slep av glitter, hvorenn du går, sier han og smiler.

Vil spre interesse for klassisk musikk

Nå er han imidlertid tilbake som frilanser i NRK, både som MGP-kommentator og som programleder for «Klassisk vorspiel» på P2. Mannen som ofte omtales som populærkulturell trendekspert, har satt seg fore å gjøre klassisk musikk trendy.

- Jeg er veldig opptatt av at det kunstige skillet i kulturen, der noe kalles høy og noe lav. Jeg mener verden er mye mer kompleks, sier han.

- Det er et stort vakuum i norsk formidling av kunstmusikk. Da jeg oppdaga den klassiske gullkista som er 600 år, ble pop- og rockhistorien ganske kort.

Sundnes er generelt opptatt av å utfordre stereotypier.

- Vi er for opptatt av båssetting i Norge. Vi prøver alltid å gi folk et prefiks, det er viktig for å forstå, men man trenger flere innfallsvinkler.

50-åringen roser imidlertid minoritetsbåsene han selv ofte blir satt i.

- Jeg vet jo at andre har det annerledes, men jeg har ikke én lidelseshistorie om det å være homofil.

- Jeg er en stutt-tjukk nordlending, som er homo og Grand Prix-fiksert. Du må være obs på de fordommene folk har mot deg for å kunne lykkes i andre ting. Jeg har funnet ut at det ofte er fordelaktig for meg å ha de merkelappene, for folk har bokstavelig talt lave forventninger til meg, sier han smilende.

Bestefar

De siste åra har Sundnes også fått en ny bås, som bestefar. Samboeren har fått barnebarn og Sundnes har fått tittelen «Besteper».

- Jeg er Besteper til 3,5, sier han lurt og forklarer.

- Det kommer en gutt til i juni. Når du er både pyntesyk og gavemaskin er det stor lykke å ha barn rundt seg å handle gaver og lage bursdagskake til. Når det har stormet rundt meg på jobb, blir det ikke så viktig når jeg har familien hjemme, og vet at jeg skal leke med lillemann i helga.

- Livet er for kort og vi skal være døde så lenge, til at man kan tenke på hva andre folk synes, legger han til.

For det har vært mye drama i glitterkulissene til MGP. Flere reagerte på at Sundnes fikk jobben som TV-kommentator etter Jostein Pedersen, og Pedersen har vært kritisk til hvordan etterfølgeren gjorde jobben.

Sundnes vil ikke kommentere hverken det, eller sine etterfølgere. Men snakker mer enn gjerne om det hans team fikk til de åra han ledet skuta.

- Vi prøvde å gjøre noe som var blendahvitt om til noe annet. Det er ingen andre konkurranser der de som har deltatt for Norge kommer fra alt fra Senja, Hviterussland, Kenya og Persia. Og da Breivik i sitt manifest nevnte Grand Prix som noe som er galt med Norge, så tenkte jeg 1-0 til oss.

- Det er kjempeartig å tenke på at det norske folket er så kult, og stemte fram disse artistene.

Inspirert av sport

Det at Alexander Rybak vant hele den internasjonale konkurransen i 2009, er fortsatt høydepunktet i Sundnes-karriere.

- Det var stort, men det blir nesten som om å ha dratt til Syden når du er 14 år og fortelle om det etterpå. Det går ikke an. Du må ha vært der, sier han.

Han trekker imidlertid flere ganger fram at all suksess i hans MGP-tid var teamwork.

- Lagarbeid er det viktigste i alt man gjør. Man blir aldri bedre enn den dårligste spilleren du har med deg, sier Sundnes.

Han forteller at han hentet mye inspirasjon fra sportsverdenen da han letter etter artister som kunne kjempe om pallplassen i sangkonkurransen.

- Jeg veldig opptatt av motivasjon. Hva som får utøvere til å prestere. Jeg er for eksempel sykelig opptatt av kampsporten MMA. Det er noe naturlig primitivt og skremmende med den sporten som facinerer meg. Og de har virkelig motivasjon. Er du ikke motivert til å gjøre det du skal, er det bare å legge på lokket, sier han.

Fikk nye perspektiv

Han sammenligner også Grand prix-fans med hardbarka fotballfans. Og forteller at folk fra hele Europa stopper han på gata for å snakke om seieren til Alexander Rybak.

- MGP er en artig sport. Folk er kjempeuenige, helt til det er kåret en vinner. Da backer alle vinneren og det teller ikke hva du synes før. MGP er som en alt-inkluderende religion. I et samfunn som blir kaldere og kaldere, er det fint at folk kan enes om noe så enkelt som denne musikkonkurransen.