STAMGJEST:  Hotel Bristol er Ragdes faste tilholdssted i Oslo. På hotellrommet har hun røykebalkong med utsikt til slottet og domkirka.
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
STAMGJEST: Hotel Bristol er Ragdes faste tilholdssted i Oslo. På hotellrommet har hun røykebalkong med utsikt til slottet og domkirka. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

- Jeg holdt på å gå til grunne som datter. Det var en unntakstilstand, som å være i krigen

Anne B. Ragde (57) om kampen mot sykehjemmet da moren lå for døden.

(Dagbladet): - Jeg er ingen eldregeneral eller politisk barrikadestormer. Målet er å få frem mammas liv, sier Anne B. Ragde på sitt faste hotellrom på Hotel Bristol i Oslo.

I går kom «Jeg har et teppe i tusen farger», en roman trondheimsforfatteren bestemte seg for å skrive da moren lå døende på et av Oslos sykehjem, med lymfekreft.

- Jeg holdt på å gå til grunne som datter. Det var en unntakstilstand, som å være i krigen. Ingenting fungerer, ingen bryr seg, sier Ragde.

I desperasjonen fikk hun et sterkt behov for å vise frem hvilket menneske moren hadde vært.

- Det er en glad bok, ikke bare en begredelig beretning om norsk eldreomsorg. Hun levde et crazy liv, i sterk kontrast til hvordan hun ble behandlet - som verdiløs.

En mor, et ansikt Hun sparer ikke på kruttet i beskrivelsen av møtet med norsk helsevesen.

- Vi fikk ikke tak i en eneste lege som kunne gi oss en kvalitativ uttalelse om mammas situasjon. Ingen tok ansvar.
 
Ragde fnyser.

- Ved å skrive kunne jeg løfte henne bort, og gi henne verdighet og et ansikt.
 
- Er dette ditt innlegg i eldredebatten?

- Nei. Jeg har ingen politisk agenda, men skriver om min opplevelse. Furuset sykehjem er slum. Mamma bodde på et rom på seks kvadrat, spiste søppelmat og var omgitt av pleiere som ikke forstod norsk. Hun døde nesten etter et fall på badet, men ingen brydde seg. Og så ble hun satt til å trene! På dødsleiet! sier Ragde.

- Leit Institusjonssjef ved Furuset sykehjem, Birgit Birkeland, sier til Dagbladet at hun synes det er leit å høre Ragdes påstander.

- Jeg synes det er leit på de ansattes vegne at noen har opplevd det sånn som det du leser opp, sier Birkeland.

Hun understreker at hun bare har registrert via aviser at Ragde har gitt ut en bok, og synes det er vanskelig å kommentere saken uten å ha lest boka. Videre viser hun at det har blitt gjort et vedtak i en klagesak.

- Det er leit at noen sitter igjen med sånne inntrykk og gir uttrykk for slike synspunkter. Men de personlige synspunktene kan ikke jeg overprøve.

Sammensatt morsfigur I romanen skildrer Ragde en eksentrisk alenemor, maskinkjører på plastposefabrikk. Til tross for skral økonomi tryller hun fram de lekreste retter, har ståltro på høyresiden i norsk politikk, er ekstremt renslig - og introduserer barna for verdenslitteraturen.
 
- Det er takket være mamma at jeg er forfatter. Hun hadde en grenseløs litteraturtilnærming, og leste tre romaner i uka. Hun leste H.C. Andersen for meg, og oppfordret meg etter hvert til å lese på engelsk. Som 15-åring leste jeg Steinbeck, forteller Ragde.

Men hun beskriver også en mor som var sparsom på fysisk kontakt, og som på dødsleiet lurte på om hun hadde vært god nok.

- Hun sviktet på det følelsesmessige og fysiske. Hun var ikke typen som klemte oss eller tok oss på fanget. Hun hadde selv en kald og ukjærlig mor, og bar preg av det, sier Ragde, som i romanen «Arsenikktårnet» skildret et mor-datterforhold basert på deres relasjon.
 
- Hvordan preget det deg?

- Jeg har tatt igjen ved å være veldig kroppslig og kjærlig selv! sier Ragde og ler.

Følelsesmessig utfordrende Hun har skrevet flere bøker basert personlige erfaringer, men dette er den følelsesmessig vanskeligste.

- Jeg skrev meg ut av sorgen, det er en veldig ærlig bok.

- Hvor ærlig er du?

- Helt ærlig. Jeg har kjørt på, boka har vært så viktig.

VERDIG ALDERDOM: Etter at moren gikk bort, har Anne B. Ragde begynt å spare penger til hun selv blir gammel. Hun kan godt se for seg å bo i et kollektiv med flere eldre, som kan spleise på egen sykepleier. FOTO: NINA HANSEN Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Har ærligheten vært vanskelig?

- Nei. Mamma gjorde sitt beste ut fra sine forutsetninger. Hun gav omsorg ved å sørge for at vi alltid var velkledde, rene, fikk god mat og bøker.

Ragde pauser litt. Lenge til henne å være.

- Kunne jeg valgt mellom flere mammaklemmer og den litterære oppveksten jeg fikk, ville jeg valgt det siste. Jeg kan aldri få takket henne nok.

Tapte klagesak Etter at moren døde på sykehjem 81 år gammel i 2012, politianmeldte Anne B. Ragde og søsteren Eva tre ansatte i Stovner bydel for grov uforstand og tjenesteforsømmelse. Klagen, som fikk stor medieoppmerksomhet, ble avvist av Fylkesmannen.
 
- Vi hadde store forhåpninger om en real oppvask, hun var en av mange. Vi ble skuffet og forferdet, sier Ragde.

- Kunne du selv ha gjort noe annerledes for å bedre situasjonen for mor?

- Nei. Vi gjorde alt vi kunne. Min søster hadde for liten leilighet, de private sykehjemmene var fulle, og vi kunne ikke få henne inn på hotell fordi hun var avhengig av et steinaldersk, brannfarlig oksygenapparat, sier Ragde.

Hun har ingen tro på politiske lovnader om løft i eldresektoren.

- Det er bare plapper og valgflesk.

- Har opplevelsen gjort deg desillusjonert?

- Nei, men realistisk. Det gjelder å spare penger til en verdig alderdom, og gå for private løsninger. Selv ser jeg meg om etter en livsløpleilighet med heis og uten dørterskler, sier Ragde.

På hotellsenga ligger romanen som moren aldri rakk å lese.

- Jeg er glad jeg skrev den. Det har gitt meg ro og en følelse av at ting er avklart.