MOBILISERING: Titusener av kinesiske soldater er satt inn for å bekjempe terrorister i den autonome regionen Xinjiang. En IS-video truer med at kinesisk blod skal flyte som elver. 
 Foto: AFP / NTB Scanpix<div><br></div>
MOBILISERING: Titusener av kinesiske soldater er satt inn for å bekjempe terrorister i den autonome regionen Xinjiang. En IS-video truer med at kinesisk blod skal flyte som elver. Foto: AFP / NTB Scanpix

Vis mer

IS i Kina

Jernring mot trusler om blodig IS-terror i Kina

Det ulmer av misnøye i muslimske områder vest i Kina. IS vil hevne undertrykte uigurer.

Kommentar

For første gang er Kina blitt et terrormål for IS-jihadister. En halvtimes video ble nylig publisert med trusler om at «blod skal flyte som elver». Videoen skal angivelig være produsert av en IS-gruppe i det vestlige Irak. Den viser radikaliserte islamister som opprinnelig hører hjemme i Kina. De tilhører den etniske uigur-befolkningen i den vestkinesiske Xinjiang-regionen.

Han-majoriteten i Kina er ikke ukjent med terroraksjoner fra uigurene. I Beijing blir de betraktet som separatister. Vanligvis skyldes angrepene mot politifolk og hankinesere i Xinjiang en beinhard politikk som nekter uigurene retten til å leve ut sine kulturelle, etniske og religiøse tradisjoner. De er muslimer, men de kinesiske sentralmyndighetene fører en beinhard inkluderingspolitikk. Uigurene blir pålagt restriksjoner mot å kle seg i hijab, ha skjegg, overholde fasten og andre religiøse ritualer. Kombinert med et sterkt politi- og militært nærvær i regionen, gir dette grobunn for gnisninger og – innimellom – direkte sammenstøt.

De snakker en tyrkisk dialekt, og deres landområde – som er på størrelse med Iran – ble i sin tid kalt Øst-Turkestan. På 1990-tallet startet militante uigurer Øst-Turkestans islamske bevegelse (ETIM), som har gjennomført terroraksjoner og sabotasje, med påfølgende kraftige straffetiltak fra kinesiske myndigheter. Separatister har iscenesatt spektakulære aksjoner fra tid til annen, også utenfor egen region. I 2014 gikk åtte uigurer til angrep med kniver på jernbanestasjonen i Kunming i Yunnan-provinsen og drepte 31 personer. De har også gjennomført mindre, ikke særlig teknisk avanserte, aksjoner i Beijing.

Men uansett om Beijing-myndighetene har forsøkt å klistre terrorist-stempelet på dem, har muslimene i Xinjiang ikke utpreget seg med ekstremistiske tendenser. De sentrale myndighetenes strategi, med stadig mer overvåking og religiøs undertrykkelse, kan vise seg å være en feilslått overreaksjon. Mange har ventet på at trykkokeren skulle eksplodere, og at den ulmende misnøyen i befolkningen skulle ta mer voldelige vendinger. At noen kanskje kunne tenkes å alliere seg med globale jihadistgrupper er ikke usannsynlig.

Nå har det altså skjedd. I videoen fra IS-gruppa i Irak blir en mistenkt informant henrettet mens uigur-språklige militante som kaller seg kalifatets soldater, truer «de onde kinesiske kommunistenes vantro lakeier» med blodig hevn for undertrykkelsen. Dette blir av kjennere betraktet som den første direkte IS-trusselen mot Kina. I kinesisk UD tar de trusselen svært alvorlig og ber om internasjonalt samarbeid mot terroristene.

Myndighetene viser muskler. Mer enn 10000 tungt bevæpnede soldater har vist seg fram i en serie av skrekkinngytende massemøter i Xinjiangs hovedstad Urumqi. Sjefen for det regionale kommunistpartiet maner troppene til å «begrave terroristenes lik i folkehavets krig». Også presidenten selv, Xi Jinping, har bedt de militære styrkene om å stå som en «kinesisk mur av stål» rundt den opprørske regionen i vest.

Om ikke jernneven skulle virke, forsøker myndighetene seg også med silkehansker. Nylig gikk politiet ut med løfter om «mildhet» og i enkelte tilfeller «straffrihet» i bytte mot innrømmelser og tilståelser for en rekke forbrytelser som planlegging og oppfordring til terror og separatisme. Også oppbevaring av våpen og ammunisjon, framstilling av eksplosiver og «kjøp av store mengder fyrstikker», skulle man behandle med overbærenhet, dersom folk meldte seg til politiet, oppfordret myndighetene på sosiale medier.

Overvåkingen av lokalbefolkningen øker i intensitet. Nylig gikk det ut et direktiv om å installere GPS-utstyr i alle større biler, slik at politiet skal kunne spore bevegelsene. Kameraer kartlegger alt på gatenivå. Vanlige folk i Xinjiang, som verken sysler med planer om terrorisme eller separatisme, rammes hardt. Kritikere innvender at myndighetene kaster et altfor finmasket nett over uigurene. Det øker både spenningen i regionen, motstanden mot Beijing-styret og tilbøyelighetene til å søke seg mot et muslimsk ikke-kinesisk fellesskap.

Samtidig øker motsetningene mellom de etniske gruppene i Kina. På sosiale medier florerer muslimhetsen nokså uforstyrret. Mens meldinger om uavhengighet i Tibet eller Hongkong øyeblikkelig blir fjernet, lar sensurmyndighetene islamofobien blomstre fritt. På nettet er det oppstått grupper som kaller seg «mu hei», muslimhatere. De oppfordrer muslimer til å «dra tilbake til Arabia».

Tendensen til å sette likhetstegn mellom islam og terrorisme øker over hele Kina. I Xinjiang virker den polariserende, og neppe særlig terrorforebyggende.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook