VANT SPELLEMANNPRIS: Okkultokrati vant Spellemannprisen i metalklassen. lørdag kveld. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
VANT SPELLEMANNPRIS: Okkultokrati vant Spellemannprisen i metalklassen. lørdag kveld. Foto: Terje Pedersen / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Spellemannprisen

Juryordningen i Spellemannprisen bør skrotes

Hvis bredden av det norske musikkmiljøet bryr seg om de smale sjangerprisene må de ta affære,for Spellemann gjør det ikke. 

Meninger
DAGLIG LEDER: Audun Reithaug.  Vis mer

Når Spellemannrusen har lagt seg og 26 velfortjente priser er delt ut, er det grunn til å stille spørsmål ved juryordningen. Ikke fordi de beste ikke vant, men fordi systemet ikke fungerer godt nok.

Som tidligere omtalt har det blitt laget fellesjuryer for flere sjangerkategorier. Det førte blant annet til at fagjuryen for jazz, klassisk, samtidsmusikk, elektronika og åpen klasse måtte høre gjennom 125 album. Det blir fem døgn med musikk på 14 dager, hvis de hører på alt én gang.

Hvilken dybdekunnskap trenger en fagjury for å vurdere elektronika? Er det for kravstort at de må ha opplevd et DJ-sett på klubb for å forstå sjangerens kvaliteter? I tillegg må de ha dyptgående innsikt i samtidsmusikkens historie, retninger og tradisjoner? Og ikke minste kjenne improviasjosjonmusikkens indre vesen og forstå hvilke utslag dette gir på en jazzplate.

I juryen for indie, rock og metal har noen i Spellemann sovet i timen, og det ser ikke pent ut. Emil Nikolaisen, som har jobbet på vinnerplata, Okkultokratis «Raspberry Dawn», var selv jurymedlem i denne kategorien. Det er et soleklart brudd på regelverket. Spellemann ødelegger for seg selv, prisvinneren og jurymedlemmet ved å ikke følge bedre med på om regelverket brytes.

Hvilken spisskompetanse kreves for å vurdere danseband, viser, folkemusikk/tradisjonsmusikk, blues og country? Når denne juryen presterer å nominere Ausekarane sin samleplate, så kan man jo håpe på at det er fordi de ikke har lest regelverket, ikke fordi de ikke har hørt noe av Ausekarane sin musikk tidligere. Spellemann løste floken ved å la plateselskapet melde på en spilleliste lagd for anledningen, for å tekkes regelverket.

Kan man forvente at en jury som vurderer blues, folkemusikk, country og danseband kan forstå poesien på en lavmælt viseplate? Kan de kjenne om dansebandplata er en frisk fornyelse eller om det svinger godt på dansegulvet? Sjangeren folkemusikk/tradisjonsmusikk er ikke noe å kimse av. Skal prisen ha legitimitet i miljøet, forventes det at man kan høre forskjell på hardingfele og vanlig fele og skille en halling fra en springer. Samlet sett hadde nok juryen denne kompetansen, men hvor mange har spisskompetanse på hvert felt? Hadde man i praksis bare én som med sin ekspertise fikk definisjonsmakt i gruppa?

Spellemann vil spare penger. Man kan derfor skjønne ønsket om færre juryer i år. Men det er tydelig at det ikke ble lettere å sikre at jurymedlemmene ikke er inhabile. Hvis bredden av det norske musikkmiljøet bryr seg om de smale sjangerprisene må de ta affære,for Spellemann gjør det ikke. Sjangerorganisasjoner som representerer fagkunnskapen i feltet bør ta og få ansvar for å sette sammen juryene. Norsk Viseforum. Jazzforum, Norsk Bluesunion og FolkOrg kunne alle gjort dette, på samme måte som TONO setter sammen egen jury for tekstforfatter og komponistpris.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook