Foto: Lisa Lind
Foto: Lisa LindVis mer

Anmeldelse: Kaja Gunnufsen - «Ikke tenk på det»

Kaffe Mocca, ettermiddagssex, tredje verdenskrig og sånn

Kaja Gunnufsen synger om livet. 

ALBUM: Det er ikke alltid lett å være ung voksen. Og det er kanskje enda vanskeligere å sette ord på det. En av de som virkelig mestrer kunsten å snakke om vanskelige og intime ting på en forståelig og småvittig måte uten at det blir tungt og selvopptatt er Kaja Gunnufsen.

« Ikke tenk på det »

Kaja Gunnufsen

5
«Ikke tenk på det» er stykke finfin popmusikk som sier noe viktig om tiden vi lever i. Det er ikke så mange som fikser det på en troverdig og engasjerende måte.

Plateselskap

Kaja G Records / LBS

Ås-jenta stilte følelseslivet sitt til disposisjon på den fabelaktige debuten, «Faen Kaja», for to år siden. Det handlet om singellivet, om å tørre å være sårbar og om å finne sin plass. Nå har hun blitt litt eldre, mor til og med.

«Ikke tenk på det» er fylt til randen av hverdagslige betraktninger om de store og små tingene, noen flyktige og andre viktige. Kaffe Mocca, ettermiddagssex, tredje verdenskrig og sånn. Hele tiden fortalt med Gunnufsens enkle og ujålete språk.

Alvorlig

På mange måter er hun Tinder-generasjonens svar på Stein Torleif Bjella. Det er sentimentalt og noen ganger gravalvorlig, men aldri navlebeskuende og intimgrenseoverskridende.

Det handler om å forstå og komme seg videre i hverdagen: «Jeg er Allsang på Grensen, og Kristian Valens stil/Å være herlig ærlig har sin pris - uten tvil/Jeg vil så gjerne finne noe vakkert i meg selv/Sitter på kvinneforum og leter hver kveld», synger hun lett resignert i «Kvinneforum».

«Ikke tenk på det» tar opp det å finne balansen i livet. Låten er i hovedsak en samtale med riksfilosof Per Fuggeli, hvor musikken er redusert til en stemningsforsterker som ligger og vaker i bakgrunnen. Det er et morsomt og effektivt grep som synliggjør hverdagsmelankolien på en fin måte.

Ambassadører

«Årets beste fest» snakker om den evige runddansen og det å vente på at livet skal begynne: «Jeg dreper det med min vanlighet/Jeg er fortsatt ung/Men alt for gammel til å være så dum/Det gjør vondt når jeg ler/Jeg kan ikke holde ut ironi noe mer/De snakker ikke mye men når de gjør det er det bare fjås/Vi må aldri glemme at jeg er fra Ås/Verdens beste jenter står på Natt&Dag-fest og venter/På at noe skal skje/Tro meg det gjør aldri det».

Musikalsk er hun på sitt mest poppa i samme låt. Sangen har nesten en Marit Larsen-aktig letthet ved seg. Refrenget er svalt og instrumenteringen luftige.

«Barnåler» med Lars Vaular, som for øvrig er en perfekt paring tekstmessig da begge på mange måter er ambassadører for sin generasjon, begrenser seg stort sett til lett perkusjon og kassegitar.

Noen ganger sper hun på med litt jazza toner. «Brillefint» er suggererende og frempå på samme tid og gir de lettere låtene nødvendig motstand.

Lydbildet er ellers for det meste ganske nedstrippet med Kaja langt i front, sånn at tekstene og den vevre stemmen hennes får rikelig med plass og fokus, noe som også gjør fortellingene blir mer levende og nære.

Fortjener det beste

«Jeg tøkke ́ si jeg ikke liker å lese/Når du snakker om Houellebecqs ́ roman/Snart vil du se, det her er en fadese/Jeg kommer med en ettersmak verre enn tran».

Faen da, Kaja - håper du finner det du søker. Det fortjener du.

«Ikke tenk på det» er stykke finfin popmusikk som sier noe viktig om tiden vi lever i. Det er ikke så mange som fikser det på en troverdig og engasjerende måte.