GRAND FINALE: Det var en offensiv, sprudlende og takknemlig Janove Ottesen som sto i fremste rekke da Kaizers Orchestra framførte «Violeta, Violeta»-trilogien sammen med Kork i Operaen i Oslo. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
GRAND FINALE: Det var en offensiv, sprudlende og takknemlig Janove Ottesen som sto i fremste rekke da Kaizers Orchestra framførte «Violeta, Violeta»-trilogien sammen med Kork i Operaen i Oslo. Foto: Benjamin A. Ward / DagbladetVis mer

Kaizers' siste reise

Endelig kan Kaizers Orchestra med rette kalle seg et orkester - med Kork i Operaen ble det triumf.


Kaizers orkester er Kork - litt av et band, litt av et orkester.

Kringkastingsorkestret (Kork) ledet av Erlend Skomsvoll tok Kaizers musikalske univers til både nye og kledelige høyder.

Variert «Violeta» Hadde ikke bandet vært bundet av trilogien, men valgt det beste fra hele karrieren, måtte det blitt en toppkarakter.

STORSLÅTT: Kaizers Orchestra sammen med Oslo Filharmoniske Kor (OFK) og Kringkastingsorkestret (Kork) i Operaen Foto: Anders Grønneberg Vis mer

«Violeta, Violeta»-trilogien er variert, både i innhold og kvalitet.

Men reisen de nå har lagt ut på, både med Kork og seinere Stavanger Symfoniorkester, blir kanskje den siste i bandets historie.

Flagget til topps Da kan vi fastslå at Janove Ottesen, Geir Zahl og Co. går ned med flagget til topps.

«
»

Hvor

Tilskuere

Operaen er fantastisk - også for et rockband.

Scenen, med unike størrelse, var fylt av et kraftig og velspilt Kork, som var ikledd hatter og teatersminke. Etter en drøy time kom et liksminket Oslo Filharmoniske Kor (OFK), og løftet totalopplevelsen enda et hakk.

Smeltedigel Konserten begynte med «Aldri vodka, Violeta» og fortsatte stolt, sterkt og storslått med «Svarte katter & flosshatter» og «Drøm videre, Violeta».

Kaizers Orchestra er en musikalsk smeltedigel:

Her er Tom Waits og Weill/Brecht i het omfavnelse med bisarr balkanavantgarde, søtladen pop, vridd vals, syke ballader, omreisende sigøynertoner og pompøs østblokkpolka.

Kaisers - et land Det ble en musikalsk reise: taktfast, monumentalt og dynamisk - der band og orkester fant felles ståsted og vokste videre sammen derfra.

Hvis Kaisers var et land, ville det vært et multikulturelt samfunn - flerspektret og mangefasettert.

Å kjøre et rockband gjennom symfonisk orkesterkvern, er en risikosport. Mange vil gjerne opptre med Kork, men ikke alle får aksjeporteføljen til å øke som Kaizers.

Markant og viktig Det er 13 år siden Kaizers Orchestra så dagens lys. Bandet ble rasket en av 2000-tallets mest markante.

Og det har vært en dannelsesreise:

Bandet startet med studenter i fanskaren. Nå avslutter de med en ambisiøst plateprosjekt bak seg og storslåtte konserter foran seg - med publikum som både er langt eldre og mye yngre enn dem selv. Jeg tror jaggu de har oppdratt oss, også.

Herlig loppesirkus Kaizers Orchestra framsto for alvor som et loppesirkus fylt med deilig musikk. Scenen var som toppen av en enorm spilledåse der det utspant seg en liten forestilling - med fantefølge og folklore - så lenge fjæra er spent.

- TAKK FOR OSS: Kaizers Orchestra: Fra v. Helge Risa, Øyvind Storesund, Geir Zahl, Rune Solheim, Kork-dirigent Erlend Skomsvoll, Terje Winterstø Røthing, Terje Winterstø Røthing og Jan Ove Ottesen takker et voldsom entusiastisk publikum. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

«Hjerteknuser» gikk over i allsang og «Sju bøtter tårer er nok, Beatrice» er en vakker skillingsvise.

Vi fikk satan i halsen da høyttalerlyden plutselig forsvant - da det gjensto et lite minutt igjen av siste låt, «Forloveren». Men det gjorde ingen ting.

ROP DET UT: Jan Ove Ottesen ropte ut sitt budskap i Operaen - før bandet tar pause på ubestemt tid. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

Den var tilbake da ekstralåtene «Begravelsespolka» og «Sekskløver» ble levert fra en majestetisk teatral Ottesen - til et stående publikum og vilt jublende publikum.

KORKAMERATER: Oslo Filharmoniske Kor (OFK) i Operaen, her ser vi ryggen til Geir Zahl og Helge Risa uten gassmaske. Foto: Anders Grønneberg Vis mer