SPENT SITUASJON: Palestinere i bønn foran israelske soldater som holder vakt utenfor Tempelplassen/Haram al-Sharif i Jerusalem. Foto: Reuters/NTB Scanpix
SPENT SITUASJON: Palestinere i bønn foran israelske soldater som holder vakt utenfor Tempelplassen/Haram al-Sharif i Jerusalem. Foto: Reuters/NTB ScanpixVis mer

Kamp om Tempelhøyden kan føre til ny Midtøsten-eksplosjon

Skuddvekslingen utenfor al-Aqsa-moskeen i Øst-Jerusalem fredag har ført til en farlig konflikt mellom israelere og palestinere.

Kommentar

Tre bevæpnede israelsk-palestinske gjerningsmenn og to israelske politifolk av drusisk herkomst ble drept og al-Aqsa-moskeen stengt for fredagsbønn for første gang siden Israel okkuperte Øst-Jerusalem for femti år siden. Lørdag var den fremdeles ikke gjenåpnet, og protestene fra palestinere og andre arabere var sterke. Søndag ble moskeen gjenåpnet, men israelerne satte opp metalldetektorer og overvåkingskameraer. Dette var noe palestinerne vill ha seg frabedt, og dermed oppsto en ny konflikt. Det kom til sammenstøt med politiet, og flere palestinere ble skadd.

Dette er et av verdens helligste og mest konfliktfylte steder, kalt Haram al-Sharif av muslimer og Tempelhøyden av jøder. Her sto jødenes hellige tempel, og her står muslimenes to like hellige gudshus, al-Aqsa-moskeen og Klippedomen. Egentlig var det to templer. Det første ble rasert av babylonerne og gjenoppbygd, før det igjen ble lagt i grus av romerne i år 70 e.Kr. Al-Aqsa-moskeen ble bygd i 638 og Klippedomen i åra mellom 687 og 691.

Da Øst-Jerusalem ble erobret fra Jordan i 1967, var israelske myndigheter smertelig klar over hvor betent kontrollen over Tempelhøyden var. Jordanske myndigheter fikk gjennom den muslimske stiftelsen Waqf ansvaret for å være voktere av det hellige området, mens jødene for første gang siden staten Israels fødsel i 1948 fikk be ved Tempelplassens vestmur, også kalt Klagemuren. Stiftelsens vokterrolle har ikke vært utfordret på femti år, men nå kan situasjonen ha endret seg.

For Waqf-lederne mener at innføringen av metalldetektorer og overvåking av Haram al-Sharif er et brudd med tidligere praksis og at israelerne har til hensikt å endre status quo. Derfor har de bedt palestinere og andre muslimer om ikke å gå til bønn i Al-Aqsa-moskeen. Så godt som alle har fulgt oppfordringen.

Israelske myndigheter sier at de nye tiltakene bare har med sikkerhet å gjøre. Palestinere, som er vant til overvåking fra israelerne i dagliglivet, vil ikke være under okkupasjonsmaktas kontroll også når de ber. Her dreier det seg ikke bare om motstandskamp, men også sterke følelser er satt i spill.

Mandag ettermiddag nektet fremdeles palestinerne å gå inn på Haram al-Sharif, og de muslimske bønneritualene ble foretatt på området utenfor. Turister og jøder gikk imidlertid gjennom metalldetektorene og inn på den hellige plassen. Det første er relativt lite kontroversielt, det siste bærer kimen til en eksplosjon i seg.

Ikke overraskende benytter nemlig mange ortodokse og ultranasjonalistiske jøder seg nå av muligheten til å få plassen stort sett for seg sjøl. Waqf-personalet har offisielt sluttet å bevokte området i protest mot de nye tiltakene, men det vil være overraskende om de ikke har folk som følger med.

Hva skjer hvis jøder begynner å be på Tempelplassen? Ifølge The Jerusalem Post skal allerede en liten gruppe ha gjort det. For en utenforstående kan det virke merkelig at ikke jøder skal få be på plassen, men dette har israelske myndigheter akseptert i alle år for å unngå konfrontasjoner – ikke bare med palestinere, men med store deler av araberverdenen. For Haram al-Sharif er muslimenes tredje helligste sted.

Jødiske ytterliggående grupper har i mange år krevd at det skal reises et nytt tempel på Tempelhøyden og at al-Aqsa-moskeen og Klippedomen skal jevnes med jorda. For flere år siden fortalte en kilde med innblikk i disse gruppenes virksomhet meg at det allerede finns prefabrikkerte deler til et nytt tempel.

8. oktober 1990 prøvde ei gruppe som kaller seg Tempelhøydens trofaste å legge ned en grunnstein til et nytt tempel. Dermed brøt det ut opptøyer som førte til at over tjue palestinere ble drept og rundt 150 skadd. I september 2000 begynte den andre palestinske intifadaen etter at Ariel Sharon, den gang israelsk opposisjonsleder, foretok en meget kontroversiell spasertur på Tempelhøyden.

I august 1969 satte australieren Denis Michael Rohan fyr på prekestolen (minbar) inne i al-Aqsa-moskeen, etter sigende satt opp av Saladin, mannen som gjenerobret Jerusalem fra de kristne korsfarerne i 1187. Rohan som sa han handlet etter instruks fra gud, ble erklært mentalt forstyrret av israelsk rettsvesen og plassert på en psykiatrisk klinikk før han ble sendt hjem til Australia i 1974. Den milde behandlingen Rohan fikk, satte sinnene i kok hos mange muslimer.

Frykten for opptøyer fredag førte til at Israels statsminister Benjamin Netanyahu tok en sjelden telefon til Palestinas president Mahmoud Abbas for å be om hjelp til å roe gemyttene. De tre gjerningsmennene var fra landsbyen Umm al-Fahm i Nord-Israel. Faren var imidlertid ikke bare at det skulle bli bråk blant israelske palestinere, men at det skulle oppstå alvorlig uro på Vestbredden. De to klarte jobben da, men så dro Benjamin Netanyahu på offisielt besøk til Frankrike for å markere 75-årsdagen for starten på deportasjoen av franske jøder. Nå skal han til Ungarn, der myndighetene beskyldes for å omfavne en ny antisemittisk bølge. Kanskje hadde det vært bedre om han hadde holdt seg hjemme.

For mens den dominerende katta er borte, danser de mest ytterliggående musene i regjeringen på bordet. Flere av disse har ikke noe imot at jøder nå har muligheten til å be på Tempelplassen. Men de leker med ilden. Det gjør også Israels sikkerhetsminister Gilad Erdan som ikke utelukker at hjemmene til fredagens politimordere kan bli jevnet med jorda, og Hamas i Gaza, som oppfordrer til drap på flere israelske politimenn.

Nå venter vi bare på en twitter-melding fra Donald Trump om det som skjer på og rundt Tempelhøyden.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook