Jensen-saken:

Kampen om troverdighet vinner Jensen lett

Men det avgjør ikke dommen.

Kommentar

«Jeg har levd på tillit hele mitt liv, og har en uhyre bred kontaktflate. De har hatt tillit til meg og jeg har hatt tillit til dem.» Jensen poserte lenge i vitneboksen foran fotografene før han begynte sin forklaring i går. Det virket som om han hadde gledet seg.

Mange har omtalt rettssaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen som en kamp om troverdighet. Den kampen vinner Jensen lett.

Før lunsj hadde Guro Glærum Kleppe fra Spesialenheten for politisaker fortalt historien bak etterforskningen av Jensen. Cappelen ble tatt for oppbevaring og handel med narkotika, og spurt om hvorfor han ikke hadde blitt tatt gjennom årevis i politiets søkelys. Da svarte han at han samarbeidet med en politimann.

KOMMENTERER FRA RETTEN: Martine Aurdal Vis mer

Utgangspunktet er altså forklaringen til en mann som har erkjent innførsel av mellom 25 og 30 tonn hasj. Selv har han nektet å forklare seg om noen andre enn nettopp Jensen. Som landets mest erfarne krimkommentator, Aftenpostens Inge D. Hanssen, sier det: «Cappelen har papir på tvilsom troverdighet».

Til sammenlikning snakket den tiltalte ekspolitimannen engasjert, med tyngde og et godt forberedt manus. Først mot slutten av dagen skurret forklaringen.

Troverdighet er ikke det som avgjør dommen i denne saken. «Dette er ingen troverdighetsberegning med en vektskål som kan vippe i den ene eller den andre retningen», sa forsvarer John Christian Elden i retten i går. Han har rett. Rettens oppgave er ikke å bedømme hvem de stoler mest på, men å vurdere om bevisene, utover enhver rimelig tvil, viser at Eirik Jensen har gjort det han er anklaget for. Jensen kan framstå like troverdig som en mor som forteller sitt barn at hun elsker det. Holder bevisene, spiller det ingen rolle.

Påtalemyndighetene ville neppe reist sak om de ikke hadde andre bevis enn påstander fra en livsvarig yrkeskriminell.

Bevisførselen ble pedagogisk introdusert av Kleppe i Spesialenhetens innledning i går.

1523 kommunikasjonshendelser mellom Cappelen og Jensen skal legges fram – tekstmeldinger, e-poster og teledata. Analysen av innholdet skal avgjøre om kontakten er det Jensen kaller «blomsterspråk» mellom kildefører og informant – eller om de er varslinger av politiets virksomhet og tilrettelegging av narkobaronens ulovlige virksomhet. Påtalemyndigheten har undersøkt både hva de tiltalte, politiet og Tollvesenet gjorde på de aktuelle tidspunktene – og undersøkt hva slags vær det var. De opplysningene ble imidlertid utdaterte allerede i går, da Jensen sa at spørsmål om været handler om hvordan det går med informanten.

Jensens bruk av politiets etterretningsregister er gjennomgått i detalj. Det er ingen tvil om at loggføringen ikke har vært i tråd med politiets normalinstruks for behandling av informanter, men i denne sammenhengen er det en detalj utenfor tiltalen. Cappelen sier de to tiltalte er medsammensvorne kriminelle, den pensjonerte politimannen sier narkobaronen var hans informant. Hva Jensen har søkt etter av informasjon og hva slags opplysninger han selv har lagt inn kan kaste lys over relasjonen mellom dem.

Endring av forklaring er aldri særlig tillitvekkende. Da Jensen i går innrømmet at han likevel ikke hadde fått kvitteringer av håndverkerne som pusset opp badet hans, men hadde fått kvitteringene av Cappelen, var det lett å mistenke at han tilpasset forklaringen til bevisene. Og da han for første gang forklarte hvorfor han kvittet seg med en telefon han hadde brukt til å kommunisere med sin medtiltalte, var det lett å undre seg over hvorfor han ikke kom på at det var «ren rutine» tidligere. Særlig slet Jensen med å forklare hvorfor han har hatt en omfattende kontantøkonomi. Spesialenheten vil gjennom en kontantstrømsanalyse og en forbruksberegning vise at Jensen har hatt et overforbruk i forhold til inntekten sin. Forsvaret vil legge fram sin egen revisorrapport som konkluderer med det motsatte. Begge kan være riktige, men bare en av dem er det.

«Rare ting» kaller Jensen sin egen oppførsel med hyppige kontantinnskudd, gjerne to ulike steder direkte etter hverandre. Forklaringen er likevel interessant. Jensen har jobbet med et prosjekt så hemmelig at ikke engang hans nærmeste overordnede har visst om det. Det har han gjort med så stor fare for egen sikkerhet at han sier han har følt behov for ha våpen og kontanter klart til å rømme på kort varsel. Spesialenheten bekreftet i går at de kjenner til det graderte oppdraget. Detaljene kan ikke avsløres i retten.

I dag skal den tidligere politioverbetjenten forklare seg om det nære forholdet til Gjermund Cappelen. Da må han gå i detalj om kontakten, gjennom mange år og rundt pågripelsen. Mot harde bevis holder ikke vage forklaringer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook