VOKSENDEBUT: Den priseblønte barne- og ungdomsbokforfatteren Lars Mæhle har kommet med voksenbok.
VOKSENDEBUT: Den priseblønte barne- og ungdomsbokforfatteren Lars Mæhle har kommet med voksenbok.Vis mer

Kan en lyspære fungere som sjekketriks?

Sunndalsøra usensurert.

ANMELDELSE: I kraftverkets kontrollhytte langt oppe i dalsiden lyser et enslig, gult lys utover Sunndalsøra. Så slår det plutselig over i rødt. En avstandsforelsket gutt forsøker å fortelle sin utkårede hva han føler, men med en så subtil beskjed tar det tid før han får svar.

I mellomtiden trekker Lars Mæhle oss med ned i bygda igjen hvor menneskene sliter med alt det menneskelige som ikke er dem fremmed.

I de seks første novellene møter vi blant annet en angstfylt alenemor, en fraskilt far, en ulykkelig høygravid kvinne og en som akkurat har mistet datteren sin. Det er enkeltstående historier, men bygda og lyset står sentralt i de alle.

Stormende klimaks Den syvende novellen skiller seg derimot ut. Den er nesten like lang som de andre til sammen og her er det vinden som forteller, med profetisk styrke: «...eg er vinden, og menneska der nede, midt i jordføyk og kastevindar, eg vekker til live det beste og verste i dei, det onde vil piple opp til overflata, men det vil òg gå motsett veg...» Når vinden så mørklegger tettstedet får den rett i sin profeti og boken stormer mot sitt avsluttende klimaks.    

Ungdomskilden
Selv om «Korea» er Lars Mæhles første voksenbok er han langt fra noen debutant. Han har utgitt en rekke barne-og ungdomsbøker og er kanskje mest kjent for «Keeper?n til Tunisia» som filmen «Kepper?n til Liverpool» er basert på. Overgangen til voksenlitteraturen har han taklet helt uten skader, han har en selvsikker fortellerstil og et språk som flyter godt. Men det er tydelig at han har en spesielt god finfølelse for ungdommer, det er de som engasjerer mest. De voksne blir stående litt mer i bakgrunnen og deres motivasjoner og følelser blir aldri like godt belyst som de unges.

Dermed oppleves den unge guttens ulykkelige forelskelse sterkere enn sorgen til moren som har mistet datteren eller kvinnen som har mistet mannen sin. Tross slike innsigelser er det et overbevisende portrett Mæhle maler frem av sin fødeby, dette er personer og miljøer han kjenner godt og føler seg komfortabel med å skildre.  

Overopplyst
 At han også viser eksperimenteringsvilje i forhold til synsvinkler er spennende, men den avsluttende novellen er så lang at den gode fortellerstemmen til vinden ebber av mot slutten. Lysmetaforen kunne også vært brukt mer med måte. Det blir så mange henvisninger til lys gjennom boka at det skygger litt for det viktigste, at lyset tennes i første novelle og slukkes i den siste.

Men Mæhle har med «Korea» bevist at han kan skrive godt for voksne så vel som for unge og i tillegg har han nesten skapt sin egen litterære kategori midt imellom novellesamling og roman.