VAMPYRFEBER: TV-serien «True Blood» (bildet), som i Norge sendes på NRK3, har sammen med blant annet «Twilight»-bøkene og -filmene ført til en enorm interesse for vampyrer både i USA og her til lands. Det ser ut til å være plass til enda en.
VAMPYRFEBER: TV-serien «True Blood» (bildet), som i Norge sendes på NRK3, har sammen med blant annet «Twilight»-bøkene og -filmene ført til en enorm interesse for vampyrer både i USA og her til lands. Det ser ut til å være plass til enda en.Vis mer

Kan vi gi plass til enda en vampyr i populærkulturen?

Ny bok om vampyrer, hekser og norske ulver.

Selv om hver celle i kroppen stritter i mot, ser det ut som at vi må gi slipp og leve med nok en vampyr. I hvertfall hvis det samme skjer Norge som i USA, når boka «Alle Sjelers Natt» står i bokhandelen i disse dager.

Interessen for vampyrer er eldgammel, men de siste tiårene har det vokst fra et undergrunnsfenomen til en folkeinteresse og nærmest en livsstil.

I USA skulle man tro markedet var overmettet av «Twilight»-hysteri, tv-serier som «True Blood», «Vampire Diaries» og de mange vampyrkongresser, men sånn kan man ta feil.

Boka «A Discovery Of Witches» raste inn både på New York Times' og Amazons bestselgerlister. To oppfølgere er bestilt og det lukter filmadapsjon lang vei.

Debutanten som har introdusert en ny vampyr for verden, var ikke selv hektet på nyvampyr-bølgen, men derimot en moden akademiker.

- Jeg hadde ikke lest «Twilight» eller egentlig fått med meg noe av vampyr-bølgen før jeg var på vei til ferie i Mexico og jeg la merke til hvor mange bøker og blader det var om dem i bokhandelen på flyplassen. Jeg har studert interessen for vampyrer og hekser på 1500-tallet, så jeg begynte å tenke på hvorfor vi er så fascinert av dem nå ? Og så begynte jeg å fundere på hva hekser og vampyrer egentlig ville holdt på med i dag.

Forfatter Deborah Harkness er skjønnlittærer debutant. Hun er professor i vitenskapshistorie på USC, University of Southern California i Los Angeles, og tar oss med inn på universitets-biblioteket på hvor det bueformede inngangspartiet er prydet med figurer av Dante og Shakespeare hugget i stein.

- Her har jeg sittet på biblioteket med nesa begravd i fagprosa i år etter år av mitt liv, så kommer det plutselig en roman om vampyrer og hekser ut av meg. Jeg kan nesten ikke tro det, ler professor Harkness.

Hovedpersonen i «Alle sjelers natt» er Diana Bishop, hun er i tredve-årene og tilfeldigvis også professor i vitenskapshistorie. I tillegg er hun en motvillig heks som hele livet har prøvd å holde familiens krefter på avstand. Og ikke ulikt sin skaper er hun interessert i tiden der vitenskap tar over for troen på magi på 1600-tallet.

- Diana sitter på Oxford Bodleian library, et bibliotek hvor jeg også har tilbragt flere år med forskning, forteller Deborah Harkness.

En dag får Diana Bishop opp et manuskript det er noe mystisk ved. Da hun skjønner det er magi involvert, sender hun det tilbake, men det er allerede forsent.

Det er mange som har lett etter det tapte magiske manuskriptet. Hekser, demoner og ikke minst den franske vitenskapsmannen og vampyren Matthew Clairmont stormer til lesesalen.

Det er starten på at Dianas ordnede liv sakte men sikkert rakner og hun må begynne å forholde seg til sine egne magiske krefter som heks. En intens kjærlighetshistorie utvikler seg mellom de to, i tillegg starter et oppgjør mellom hekser, vampyrer og demoner.

Den magiske teksten Diana Bishop finner er også hentet fra Deborah Harkness liv og tid på biblioteket i Oxford.

- I 1994 fant jeg et savnet magisk manuskript på Bodleian-biblioteket. Det var eid av John Dee, Dronning Elizabeth1s retts-astrolog. Plutselig en dag så jeg et ord jeg gjenkjente i en katalog og bestilte det opp. Det viste seg å være manuskriptet folk hadde lett etter i 100-vis av år.

Man kan si Deborah hadde et godt utgangspunkt for å skrive om magi. Matematiker, astrolog, medium og magiker John Dee var en av de mest fascinerende karakterer rundt dronning Elizabeth på 1500-tallet.

NY SERIE: Deborah Harkness har skrevet «Alle Sjelers Natt», som ser ut til å bli en ny vampyrserie. Foto: PAX FORLAG Vis mer

- Det var en tilfeldighet. Men det var en vidunderlig tilfeldighet. Det jeg har lært så langt om å skrive skjønnlitteratur er at det er litt som alkymi, som er et emne jeg studerer. I alkymien tar man beskjedne, vanlige ting og omgjør dem til noe som glitrer og varer. Så jeg tok min oppdagelse og alkymisk gjorde det om til historien som skjer i «Alle Sjelers Natt».

Det var også en litt feilberegnet ferie som førte til at heks- og vampyr- boka ble virkelighet.

- Vi kom i badedrakt og flip-flops og hadde ikke sjekket om det var regntid i Mexico. Så etter et par dager på hotellrommet, gikk jeg ned i kiosken og spurte om de hadde en notatbok. De hadde en liten delfin-formet bok med ti siders tynt silkepapir. Det første jeg skrev var Diana Bishop. Diana er navnet på jaktgudinnen og Bishop var navnet på den første amerikanske kvinnen som ble henrettet for heksekunst i Salem, Massachusets i 1692. Sånn ble jeg romanforfatter, ler Harkness.

Deborah Harkness' fordel som vampyr- og hekseforteller er hennes store historiske og vitenskapelige kunnskap. Vampyren Matthew som er 1500 år gammel drypper historisk fakta fra alt han har gjennomlevd. Om det er krigen i Ferrera, vennskap med Machiavelli eller første verdenskrig .

I tilegg er Matthew vitenskapsmann og hans forskningsfelt er norske ulver og deres DNA.

- Jeg er veldig fascinert av forskningen på genetiske forandringer i ulvestammer i Norge og Skandinavia. Det var noe Matthew passet til å bedrive hvor han samtidig kunne finne ut ting om seg selv. Ulver er utrolige vesener og for meg er det en naturlig sammenheng mellom ulv og vampyrliv. Jeg tenker på vampyrer som mennesker, men langt nærmere dyreriket. Så sammenhengen mellom vampyrene og norske ulver er viktig i boka og blir klarere underveis. Jeg begynte også å lese norsk folklore-historier og legender - gamle fortellinger om vikinger, berserker og ulvekrigere som finnes der. Det var utrolig inspirerende og boka hadde nok ikke blitt til uten dem. Så jeg lover, det blir langt mer om Norge i oppfølgeren, smiler Harkness.

Det kan være den mer akademiske tilnærmingen som har gjort folk åpne for nok en vampyrfortelling i Amerika.

- Jeg vi på universitetet ofte glemmer at det er en verden der ute av mennesker som er nysgjerrige på det vi kan og vet. Mitt håp er at «Alle Sjelers Natt» skal introdusere folk for vitenskapshistorie, alkymiens historie og gjøre dem nysgjerrige på evolusjon og genetikk.

Men det er også sannsynlig at Deborah Harkness' suksess kommer fordi hun har gitt voksne muligheten til å kaste seg inn i en vampyrfantasi etter at de fleste vampyrhistorier de siste årene har vært ren tenåringsdrøm.

Nå er vampyren Matthew strengt tatt også som revet ut av en legeroman. Usedvanlig vakker, vinekspert og yogaentusiast med sportsbil. Man kan undres på hvorfor Matthew måtte være så perfekt, men Deborah Harkness føler ingen skyld.

- Når jeg tenkte på vampyrer og hvordan vampyrblod forandrer mennesker, så tenkte jeg du måtte perfeksjonere det du har. Hvis du har gode trekk blir de enda bedre, er du høy blir du langt høyere. Matthew er alfa-vampyren på samme måte som vår heltinne Diana er den sterkeste heksen. Jeg prøvde virkelig å skrive et eventyr for voksne som har all magien og romantikken til et eventyr, men også noe av de moralen fra eventyrene. Om å huske fortiden, ikke glemme det vi allerede har lært og å godta deg selv som du er.

Man kan spørre seg om verden behøver enda en vampyr etter hundrevis av år med vampyrfortellinger, men det kan se sånn ut.

- Jeg tror magi, hekser og vampyrer representerer de grenseløse muligheten som vi kanskje ikke føler så mye i moderne tid lenger. Vi har teknologien og vitenskapen, men ønsker oss grenseløshet og magi.

Og selv en professor i vitenskap og historie som Deborah Harkness er åpen for magi og det grenseløse:

- Jeg er en stor Einstein-fan, og Einstein sa alltid at virkeligheten som vi kjenner bare er en side av krystallen og at det er uendelige andre realiteter vi ikke har tilgang til. Så jeg tenker alltid at hvis Einstein trodde det, må det være sant.