Keiser i små kår

Historisk forvekslingsdrama med eminent skuespillerprestasjon.

FILM: Napoelon døde ikke ensom på St. Helena i 1821. Ifølge Alan Taylors film, basert på en roman av Simon Leys, var den døde en galeislave ved navn Eugene Lenormand. Napoleon befant seg på dette tidspunktet i Paris, på desperat jakt etter noen som kunne bekrefte at hans virkelig identitet var Napoleon.

Det tradisjonelle dobbeltgjengerplotet i denne historien har alle ingredienser i seg til å bli en ellevill forvekslingskomedie. Når det i stedet er blitt en mer tenksom, og tidvis litt sår, film, skyldes det at den eminente britiske skuespilleren Ian Holm legger dimensjoner av både klokskap, pompøsitet, svakhet og sødme til dobbeltrollen som Napoleon og Eugene.

Napoleon bytter altså identitet med galeislaven Eugene for å vende tilbake til Paris og bli gjeninnsatt som keiser. Underveis blir båten omdirigert til Antwerpen, og innen Napoleon når fram til Paris, er offiseren som kunne fått komplottet vel i havn, død. Selv ikke hans kone, Pumpkin (Iben Hjejle), vet at Napoleon er Napoleon. Og galeislaven Eugene samarbeider ikke lenger; han foretrekker naturligvis å leve i luksusfengsel på St. Helena framfor å slave under dekk. Så spiser han seg også i hjel.

Alle Napoleons videre framstøt for å få bekreftet sin keiseridentitet, er dømt til å bli patetiske. Beste scene er der han planlegger strategien for gatesalg av meloner som var det felttog. Morsomste er der han besøker et mentalsykehus og treffer et utall «likesinnede» Napoleoner av alle aldrer og utrustninger.

Filmen beveger seg i en tradisjonell innpakning av fotogene gatebilder fra et historisk Paris. Det som gjør den severdig er først og fremst lille Ian Holms mangefasetterte portrett av en mann som må klare seg uten sin fordums storslagne identitet.