VOKSENKRIM:  Lars Mæhle er prisbelønt barne- og ungdomsbokforfatter. Nå debuterer han med krim for voksne. Mer enn godkjent, mener anmelderen. Foto: Tove Breistein / Samlaget
VOKSENKRIM: Lars Mæhle er prisbelønt barne- og ungdomsbokforfatter. Nå debuterer han med krim for voksne. Mer enn godkjent, mener anmelderen. Foto: Tove Breistein / SamlagetVis mer

Kirkedrap, kampsport og et snev av «Nattsvermeren»

Lovende krimdebut fra Lars Mæhle, men ikke uten skavanker.

ANMELDELSE: Den prisbelønte barne- og ungdomsforfatteren Lars Mæhle debuterer som krimforfatter for voksne.

Det er en lovende debut, både språklig og plottmessig. Mæhle har forsynt seg grovt av sjangeringrediensene og serverer en historie som inneholder nær salgt alt man kan forvente av bøker i denne sjangeren:

Kvinnelig hovedperson med kampsport som spesiale. Rituelle drap i kirker. Kryptiske budskap fra gjerningsmannen etterlatt på ofrene. En dulgt fortidshistorie. En mystisk skikkelse kalt «Generalen».

Her finnes også en pensjonert psykiatriprofessor som bistår den kvinnelige hovedpersonen via Skype. Ikke ulikt hjelpen Jodie Foster fikk av Anthony Hopkins i «Nattsvermeren». Og vi vet jo alle hvor godt det funket.  

Larger than life Den voldsomme appellen denne krimsjangeren har hatt etter «Da Vinci-koden», henger antakelig sammen med at handlingen nesten alltid overgår virkeligheten. En ganske alminnelig etterforsker kastes inn i et mysterium der alt er larger than life.

For psykolog Ina Grieg starter det med at hennes elsker blir funnet drept i Nittedal kirke.

Fem år senere blir et nytt offer funnet i klosterruinene i Maridalen, drept på nøyaktig samme måte.

Politiet og Ina Grieg forstår raskt at de har med en seriemorder å gjøre, og det er her handlingen i romanen starter: Hvem er drapsmannen? Hva er motivet hans? Hvem blir neste offer?  

Ned i hverdagen Det er selvfølgelig ren underholdning, og det fungerer fint som nettopp det, i hvert fall i store deler av romanen. Mæhle har en historie han vil fortelle, den er kompleks, men han har god kontroll på den.

Den største svakheten ved  «Den mørke porten» er at den inneholder for mange partier hvor Mæhle forlater drapsgåten og lar seg trekke ned i hverdagen til Ina Grieg og hennes lille familie: Tvillingdøtre på fire og en særdeles myk ektemann.

Drapsgåten ville vært mer enn nok for henne. Når hun i tillegg får et familieliv å bekymre seg for, flyttes fokuset fra noe spennende til noe temmelig kjedelig og nerven i historien svekkes betraktelig.

Likevel: Mer en godkjent debut fra Mæhle. Og begynnelsen på en serie det blir interessant å følge videre.