KJÆRE VENE: Sjefredaktør i Aftenposten Espen Egil Hansen med dagens forside av Aftenposten som i helhet er viet et forsidebrev til Facebook-sjefen Mark Zuckerberg der de kritiserer selskapSets beslutning om å sensurere et fotografi fra Vietnamkrigen. Internasjonale store medier som CNN, The Guardian og Der Spiegel gjengir Aftenpostens-redaktør Espen Egil Hansens bekymringer om Facebook-sensur og utfordringer for ytringsfriheten.
Foto: Erik Johansen / NTB scanpix
KJÆRE VENE: Sjefredaktør i Aftenposten Espen Egil Hansen med dagens forside av Aftenposten som i helhet er viet et forsidebrev til Facebook-sjefen Mark Zuckerberg der de kritiserer selskapSets beslutning om å sensurere et fotografi fra Vietnamkrigen. Internasjonale store medier som CNN, The Guardian og Der Spiegel gjengir Aftenpostens-redaktør Espen Egil Hansens bekymringer om Facebook-sensur og utfordringer for ytringsfriheten. Foto: Erik Johansen / NTB scanpixVis mer

Facebook-striden:

Kjære Espen Egil. Ikke narr oss til å tro at Facebook er den eneste fienden. Du er også det

Problemer innad i media.

Kommentar

Er det noen - i Norges land - som synes det er greit at Facebook sletter det ikoniske bildet fra Vietnam-krigen av Kim Phuc?

Det er så innlysende at dette er feil, at selv Erna Solberg og halve den norske regjeringen har publisert bildet på Facebook. Det ville vært en skandale om de hadde ment noe annet enn sjefredaktør Espen Egil Hansen i Aftenposten, som med stor patos i et åpent brev forteller at Facebook må slutte å overstyre hans beslutninger som redaktør.

Vi kan alle skrive under på dette. Nå mangler det bare at vi får høre hva kong Harald har å si om saken. Han er sikkert kritisk til Facebook, han også!

I dag ble Erna Solbergs bilde av Kim Phuc slettet fra hennes Facebook-konto. Det er krig! Men det er jo ikke Facebook-sjef Mark Zuckerberg som sitter i t-skjorta si i Palo Alto og sletter innhold fra kontoen til Norges statsmininster, mens hans ler en ond latter. Det sitter antakelig en 19 år gammel midlertidig ansatt i Tyskland eller Irland som ser på bildet av Kim Phuc, leser Facebooks retningslinjer en gang til, og trykker «slett».

Den lemfeldige og umusikalske slettingen er et infrastruktur-problem. Internasjonale tech-giganter har en forretningsmodell som er basert på at det fjerner behovet for mange og lokalt ansatte. Facebook har rett og slett ikke mulighet til, og foreløpig ingen ambisjoner om, å ha oversikt over alt innholdet.

Her sitter Aftenposten med skjegget i postkassa. Mens de har sterkt begrenset sine kommentarfelt, har Dagbladet har lagt ned sine, fordi det er ressurskrevende å moderere. Vi har overlatt dette til Facebook. Mediene vet altså godt hvor vanskelig det er å holde kontroll på den villstyrlige debatten på nett, og hvor mye ressurser det kreves for å ta gode avgjørelser.

Den eneste muligheten vi har til å få gjort noe med Facebooks praksis, er EU. Unionen har vist vilje til å utfordre makten til selskaper som Microsoft og Apple. Overnasjonale initiativer er det eneste som virker i kamp mot internasjonale selskaper. EU kan kanskje tvinge Facebook til å ha lokale vurderinger, med åpne og gjennomsiktige prosesser. Det vil koste Facebook tonnevis med penger. Da får vi muligens ryddet opp i praksisen her, mens regimer i andre deler av verden kanskje vil legge inn sensurkrav vi ikke ville funnet oss i.

Å ikke få publisert Vietnamkrig-bildet på Facebook er heller ikke Aftenposten, og deres eierselskap Schibsteds, største problem. Deres problem er at forretningsmodellen deres ikke er kompatibel med Facebook. Betalingsmodellen på nett funker dårlig på Facebook, det gir for lite trafikk. Publikum vil ikke betale for enkeltartikler som dukker opp i strømmen av innhold på Facebook, og dermed blir ikke sakene likt, delt og kommentert. Det får liten spredning.

Dette lider Aftenposten stort av, særlig på mobiltrafikken hvor mye av Facebook-trafikken foregår. Samme problem har regionsavisene i Schibsted-konsernet. Papirinntektene faller, annonseinntektene faller og de blir ikke kompensert digitalt av to grunner: annonseinntekter på nett er avhengig av stort volum, og annonsørene vil ha store markedsplasser som Facebook og Google, ikke en liten, lokal sjappe i Stavanger eller Oslo.

Schibsted har derfor nå i en stund argumentert for at Facebook ødelegger landet, og må overvinnes. De vil starte en egen, nasjonal plattform. Der vil de ha mediehusenes innhold, og kontrollere det og annonsesalget sjøl. Dagbladets stoff vil de sikkert også ha. Schibsted vil ha makta. De som forsøker å være uavhengige i dette ugjestmilde landskapet, blir nærmest framstilt som landsforrædere.

Schibsteds manøver er både frekk og urealistisk. Hvorfor skal plutselig nordmenn som liker info om venner, arrangementer og kattevideoer på Facebook rømme i flokk og følge over til Schibsteds «Alt for Norge»-plattform? Det må skje dersom de skal ha nubbesjans til å skape en konkurrerende markedsplass for annonser. Noen som husker Schibsteds forsøk på Google-konkurrenten «Sesam»?

På toppen av det hele sitter Schibsted egentlig med løsningen selv, men det vil de ikke høre snakk om. I 1999 ble finn.no skilt ut som eget AS, og dermed tok Schibsted det svært lønnsomme rubrikkannonsemarkedet ut av avisene. Inntektene også. I dag er Schibsted knapt et mediekonsern, det er et rubrikkannonsekonsern verdt 50 milliarder kroner, der medievirksomheten utgjør fem prosent av verdiene. Pengene renner inn i Schibsted, mens avisene krymper.

Schibsted har fått tilnærmet monopol på rubrikkmarkedet i Norge. Nå vil de ha kontroll på avisenes innhold og styre det til det beste for landet i kampen mot den onde kjempen, Facebook.

Tro det den som vil.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook