Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
Illustrasjonsfoto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Narkotikapolitikk

Kjære justisminister Anundsen!

Retten til helse og retten til privatliv slik de er nedfelt i menneskerettighetene forsømmes.

Meninger

Norge har nylig sagt i FN at rusproblemer må løses med omsorg i stedet for straff. Vi må rydde i eget hus før vi forteller andre land hva de bør gjøre.

Utenfor Norges grenser snakker vår politiske ledelse varmt om å slutte å behandle rusmiddelbrukere som kriminelle. Vi deltar på internasjonale konferanser der vi tar til orde for rettigheter og jobber mot dødsstraff. Den norske FN-ambassadøren sa tidligere i år at rusmiddelbruk må møtes som et helseproblem, og Bent Høie tok til orde for en ruspolitikk som er i tråd med menneskerettighetene.

Hjemme er situasjonen annerledes. Politiet bruker fremdeles ressurser på å jage slitne stoffavhengige og andre som ikke skaper ordensproblemer. Kontrolltiltakene driver bruken under jorden og gjør den farligere. Retten til helse og retten til privatliv slik de er nedfelt i menneskerettighetene forsømmes så lenge Norge fortsatt kriminaliserer bruk og besittelse av rusmidler til eget bruk.

Kjære justisminister, du har selv sagt at det er bekymringsfullt at så mange straffesaker henlegges i politiet. Vi er enige. Det er uheldig at så mange opplever at alvorlige saker henlegges på grunn av kapasitetsmangel. Likevel etterforskes og oppklares titusenvis av mindre alvorlige rusmiddelsaker hvert år.

Dersom bruk av illegale rusmidler virkelig var det mest alvorlige lovbruddet; dersom bruken av politi var effektiv for å forebygge rusproblemer, kunne man kanskje forstå prioriteringene. I realiteten er forbud mindre effektivt enn en tilnærming basert på helsepolitiske virkemidler. Forbud mot rusmidler fører til vold og korrupsjon. Ved å selv straffe rusmiddelbruk bidrar vi dessuten til å legitimere bruken av harde straffetiltak for slike lovbrudd i andre land.

Vi har fra politisk hold flere ganger hørt at man ikke ønsker at politiet skal jage avhengige og at det er de store skurkene bak strømmen av illegale rusmidler man ønsker å ta. Nå er det på tide å la politi og rettsvesen fokusere på alvorlig kriminalitet i stedet for stoffavhengige og brukere som begår en forbrytelse uten offer.

Dersom alvorlig kriminalitet skal prioriteres og du virkelig ønsker at de som har et avhengighetsproblem skal bli behandlet anstendig, må du gjøre gjennomgripende endringer.

Du trenger ikke å se lengre enn til Portugal for å finne en løsning som fungerer bedre. Avkriminalisering kombinert med helsepolitiske virkemidler har gitt så gode resultater at Verdens helseorganisasjon og flere FN-organer anbefaler alle land å gjøre det samme.

Flere stater i USA ønsker å ta i bruk Seattle sitt «LEAD-program», der politiet har sluttet å straffeforfølge mennesker for brukerdoser. Ressursene brukes i stedet på sosiale virkemidler, som tilgang på bolig og helseoppfølging. Politiet kan bruke kapasiteten sin på alvorlig kriminalitet, og resultatene snakker for seg. I en evaluering av LEAD-programmet i 2015, så man at LEAD-deltakerne hadde 34-58 prosent mindre sjanse for å bli arrestert på nytt sammenliknet med dem som gikk gjennom rettsvesenet som vanlig. Best var resultatene for de mest utsatte; de fattige og hjemløse.

I land med forbudspolitikk blir disse stadig arrestert og straffet; og det er de mest utsatte som mislykkes med narkotikaprogram og havner i fengsel når andre går fri. Mange land søker å gjøre rusmiddelbruken tryggere; vi tviholder på en politikk som gir noen av de høyeste dødstallene i Europa. Straffene oppleves urettferdige og undergraver respekten for loven.

Kjære justisminister, vi kan ikke være bekjent av en narkotikapolitikk som ofrer de mest utsatte; som bryter ned respekten for loven hos unge voksne, skyver mange ut i utenforskap og som i tillegg drar ressurser bort fra det som bør være politiets viktigste oppgave; å trygge borgerne. Vi oppfordrer deg til å hjelpe å snu Norge rundt i narkotikapolitikken og være blant landene som ligger i front i utviklingen av et mer humant samfunn, slik vi gjør på så mange andre områder. Vi er overbevist om at ingen behøver trussel om straff for å ta i mot hjelp.

Ina Roll Spinnangr, Foreningen Tryggere Ruspolitikk

Jon Storaas, Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

Ester Nafstad, Normal Norge

Teri Krebs, EmmaSofia

Siri Getz Sollie, LAR-Nett Norge

Ronny Bjørnestad, ProLAR

Vidar Hårvik, Marborg

Arild Knutsen, Foreningen for human narkotikapolitikk

Lik Dagbladet Meninger på Facebook