IKKE FARLIG: Det nå nedlagte Barsebäck kjernekraftverk i Sverige var av typen generasjon II. Ingen har omkommet på grunn av radioaktiv stråling i et vestlig kjernekraftanlegg av denne typen, skriver kronikkforfatteren. Foto: Per Pejstrup / Scanpix Danmark / NTB Scanpix.
IKKE FARLIG: Det nå nedlagte Barsebäck kjernekraftverk i Sverige var av typen generasjon II. Ingen har omkommet på grunn av radioaktiv stråling i et vestlig kjernekraftanlegg av denne typen, skriver kronikkforfatteren. Foto: Per Pejstrup / Scanpix Danmark / NTB Scanpix.Vis mer

Debatt: Klima og fattigdom

Kjernekraft er «idiotsikkert», fossilt brensel må fases ut

Er FNs to målsettinger om klima og fattigdomsbekjempelse uforenlige?

Meninger

FN har to viktige vedtatte målsettinger: Innen 2100 skal fattigdom være avskaffet og den globale gjennomsnittstemperaturen skal ikke ha økt med mer enn to grader for deretter å flate ut.

Levestandard er et spørsmål om energiforbruk. Skal verdens fattige løftes og dermed gis plass til alminnelig økning i energiforbruket, må energitilførselen firedobles.

Togradersmålet er et spørsmål om hva slags brensel til energiproduksjon og transport som skal brukes. Fossilt brensel må nærmest bannlyses dersom FNs togradersmål skal nås.

Truls Sevje. Foto: Privat. Vis mer

Realistisk sett har toget gått for begge målsettingene. Spørsmålet er hvordan vi kan komme nærmest mulig.

Senker vi energiforbruket for å komme nær klimamålsettingen, fjerner vi oss fra fattigdomsmålsettingen. Øker vi energiforbruket nærmer vi oss fattigdomsbekjempelsen, men fjerner oss fra klimamålsettingen – dersom vi ikke bruker andre brenselstyper enn fossilt brennstoff.

Hvis vi ser på verdens nåværende fordeling av ulike energibærere, fra verstingen kull, til de renere former som sol, vind, vann og kjernekraft, ser vi at sol og vind utgjør 1,4 prosent av det nåværende energiforbruket. At disse energibærerne skal bli dominerende når energiproduksjonen bør firedobles vil være som å tro på mirakler.

Vi har i 20 år eller mer prøvd å rense avgassene fra fossilt brensel for CO₂. Storstilt rensing står fortsatt på stedet hvil, til tross for alle optimistiske meldinger om det motsatte. Det beste vi har å forholde oss til er rett og slett å fase ut fossilt brensel: Kullkraft kan erstattes av kjernekraft og skipsfarten kan gå over til kjernekraft, noe Einar Gerhardsen foreslo i 1958. Kanskje også fase ut olje- og gasskraftverk på lengre sikt. Kjernekraft er i dag å betrakte som «idiotsikker». Den landlige transporten kan om noen år gå på hydrogen. Økonomisk leverer kjernekraft strøm til langt under prisen for sol- og vindkraft. Det er ingen grunn til å bygge dyrt når det kan gjøres bedre og billigere.

Det som ofte utelukkes fra slike vurderinger som ovenstående, er levetiden til energibærerne. Solceller har en antatt levetid på 25 år, girboksene i vindmøllene 10 – 15 år, alt ettersom de plasseres på land eller til havs. Skal solceller alene dekke energibehovet skal veksten fordeles over 25 år, noe som er en hallusinatorisk målsetting. Matematikken er heller ikke på vindmøllenes side. Det er utelukket at en kombinasjon av sol og vind kan bidra til en akseptabel tilnærming til FNs målsettinger. Solceller vil kreve et område større enn Frankrike. Solpanelene må jevnlig vaskes for ikke å miste sin effektivitet. Å vaske et område på størrelse med Frankrike lar seg nok ikke gjøre.

FN har for lengst slått fast at kjernekraft vil være en nødvendig del av løsningene. Det gjenspeiler seg ikke i norske medier eller i norsk politikk. Kjernekraft omtales nesten ikke. NRK har bannlyst temaet og har prestert å sende et direkte løgnaktig program om kjernekraft. Et moderne kjernekraftanlegg har en levetid på omtrent 100 år. Skal kjernekraft alene produsere 68 terawatt (i dag produseres 17 terawatt) innen 2100, må det bygges to store anlegg på en gigawatt (1000 000 kilowatt) per dag. Noe som heller ikke er realistisk. FNs målsettinger er sannsynligvis uoppnåelige og spørsmålet er heller hvor nære vi kan komme.

Ser vi på miljømålsettingen, må det vurderes hvilket fotavtrykk sol, vind og kjernekraft i løpet av sine levetider etterlater seg i naturen, med henblikk på utslipp av CO₂ per produserte kilowattime. Det svenske energiselskapet Vattenfall har gjort en analyse av akkurat dette. Selv om ingen av de nevnte energibærerne produserer CO₂ under drift, skal de lages og til slutt begraves, og det setter sine miljøspor. Solceller produserer 30 til 60 ganger mer CO₂ enn kjernekraft, og vindmøller fire ganger mer. Sett fra denne synsvinkelen er kjernekraft mest miljøvennlig. Moderne kjernekraft har heller ingen problemer med lagring av radioaktivt avfall. Lagringstiden kan komme ned til 350 år, avfallet kan også brukes på nytt. Ingen har omkommet på grunn av radioaktiv stråling i et vestlig kjernekraftanlegg av typen generasjon II. De tidligere innvendingene mot kjernekraft er blitt til fordommer.

Fattigdomsbekjempelsen er i realiteten et spørsmål om å heve livskvaliteten uten å forverre miljøet. Tilgang på rent vann er nødvendig for å bekjempe sykdommer og barnedødelighet. Transportsektoren må bygges opp på ikke-fossilt drivstoff. Alle de store bilprodusentene forsker på hydrogen som framtidens drivstoff, batteribilene har ingen framtid og må betraktes som en mellomstasjon. Hydrogen kan fremstilles ved elektrolyse eller ved høye temperaturer på omtrent 700 grader. Alle land med tilgang til vann kan produsere sitt eget drivstoff. Sol og vind vil i hovedsak produsere hydrogen ved hjelp av strøm, noe som er mange ganger så dyrt som det kjernekraftanlegg kan produsere ved høye temperaturer. Rent vann kan fremstilles ved å avsalte sjøvann. Det er bare kjernekraft som kan avsalte sjøvann i tilstrekkelige mengder og til nødvendige og lave, akseptable priser.

Alle moderne samfunn er avhengig av fast levering av effekt. Forsvinner strømmen fordi det er natt og vindstille eller overskyet og vindstille, får det katastrofale virkninger. Både sol- og vindkraftverk må ha reserveløsninger. Batterier er utenkelig i denne forbindelse. Slike reserveløsninger må være enten fossile kraftverk eller kjernekraft. Bygges det fossile kraftverk er lite vunnet, bygges det kjernekraftverk er i realiteten sol- og vindkraft unødvendige.

Bygging av nye kraftverk, enten det er sol, vind eller kjernekraft er ingen snarvei. De siste tretti årene har det skjedd lite. Med den registrerte økningen av den globale temperaturen, er det av tidshensyn nødvendig å basere seg på kjent teknologi skal vi nærme oss FNs målsettinger innen 2100.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook