KAN VELGE KJØNN: Et kjønnsnøytralt toalett i Philadelphia, Pennsylvania. - Den offentlige samtalen omkring endring av juridisk kjønn har vært fraværende og har ikke inkludert befolkningen, skriver artikkelforfatteren. Foto: REUTERS/Shannon Stapleton
KAN VELGE KJØNN: Et kjønnsnøytralt toalett i Philadelphia, Pennsylvania. - Den offentlige samtalen omkring endring av juridisk kjønn har vært fraværende og har ikke inkludert befolkningen, skriver artikkelforfatteren. Foto: REUTERS/Shannon StapletonVis mer

Kjønn er ikke en følelse, Bent Høie

Den nye loven om juridisk kjønn flytter definisjonsmakten om kjønn fra vitenskap til den enkelte persons egen opplevelse av kjønnsidentitet. Hvordan er det mulig? Lever vi ikke i et kunnskapssamfunn? 

Meninger

Spaltist

Tonje Gjevjon

er billed- og preformancekunstner.

Siste publiserte innlegg

Nok et åpent brev til Helseminister Bent Høie om konsekvenser av ny lov om juridisk kjønn.

Margaretha Hamrin skrev et åpent brev til helseminister Bent Høie for litt siden. Jeg har ikke sett at hun har fått svar. Derfor skriver jeg nå et nytt og håper du kan svare oss begge, Bent Høie.

Den offentlige samtalen omkring endring av juridisk kjønn har vært fraværende og har ikke inkludert befolkningen. Stortinget har innført en lov som berører oss alle, uten at det er foretatt en grundig analyse av hvilke konsekvenser lovendringene medfører på kort eller lang sikt. Om vi ser på de politiske prosessene og tiden det tok før loven om for eksempel selvbestemt abort ble vedtatt av Stortinget var det omfattende prosesser som inkluderte hele befolkningen og gikk over en lang tidsepoke. Når det kommer til noe så fundamentalt som skifte av juridisk kjønn, hastes et vedtak gjennom. Hvorfor?

I regjeringens pressemelding Enklere å endre juridisk kjønn står det: - Lovforslaget er historisk ved at det ikke lenger skal være helsetjenesten, men personen selv som bestemmer om han eller hun har endret kjønn. Nå tar vi enkeltmennesket på alvor. Alle skal få lov å være den de er, sier Høie. Med andre ord så flytter man definisjonsmakten og kunnskapen om kjønn fra fagkompetanse og vitenskap til den enkelte persons egne opplevelse av kjønnsidentitet.

Hvordan er det mulig? Lever vi ikke i et kunnskapssamfunn? Visste du at det er vanskeligere å skifte navn enn kjønn her i landet, Bent? Du kan skifte kjønn så ofte du vil, men du må vente i 10 år for å skifte navn etter å ha skiftet én gang. Hva tenker du om det? Er kjønn noe en bør skifte mer enn én gang?

Du, regjeringen og stortingsflertallet mener altså at kjønn er noe du identifiserer deg som – ikke noe du er fra fødselen av, basert på biologiske og fysiologiske markører. Sagt med andre ord mener dere at kjønn er en følelse, og at det er opp til den enkelte å føle hvilket kjønn de har. Vedtaket om juridisk kjønn støtter da transkvinner i at de er kvinner. Transkvinner er etter mitt syn ikke kvinner, de er transkvinner. Det vil si personer som er født som menn og med mannlige karakteristika som penis og testikler, men som identifiserer seg som kvinner. Det ligger ingen diskriminering i å kategorisere transkvinner som noe annet enn kvinner. Det er simpelthen en forskjell. Det er heller ikke annenrangs å være transkvinne, det er bare noe annet enn å være kvinne.

Definisjonen av kvinne er i følge Norsk ordbok voksent menneske av hunkjønn, til forskjell fra mann som er voksent menneske av hannkjønn. Vi har kun ett begrep for kjønn i det norske språket, noe som gjør diskursen om kjønn utfordrende. På engelsk har vi begrepene sex og gender, der sex er biologisk kjønn – altså hunkjønn eller hankjønn, og gender kan her forstås som kjønnsidentitet. I det svenske språket finner vi kön og genus om det samme.

Det norske språk er litt fattigere her, og debatten her hjemme går derfor gjerne i sirkel hvor motpartene ofte diskuterer forskjellige ting, men tror de diskuterer det samme. For mange er det utvilsomt et skille mellom biologisk kjønn og kjønnsidentitet, og det er her jeg skiller lag med de som hevder at en kvinne og en transkvinne er det samme. Kvinner er forskjellige og har ulike erfaringer og liv. Likevel deler kvinner som er født kvinner (hunkjønn) erfaringen av å være kvinne og å bli sett og behandlet som kvinne.

Denne erfaringen har ikke transkvinner, for hvordan kvinner blir sett og behandlet er knyttet til deres biologiske kjønn, ikke deres identitet. Sex-trakassering og voldtekt, abortproblematikk og kjønnslemlestelse er noe mange biologiske kvinner har opplevd og opplever kun fordi de er nettopp det. Og hva med ”kvinnesykdommer”, Bent Høie? Dette er jo ditt område. Er prostatakreft en kvinnesykdom nå, og eggstokk-kreft noe menn også får? Må helsepersonell slutte å bruke begrepet mor fordi en mann kan føde barn, og derfor ikke kan være en mor? Må vi omdefinere helserelaterte begreper som knyttes til biologisk kjønn for å unngå å diskriminere? Hvordan skal du gjøre dette, Bent? Har du tenkt på det? Får du de helsefaglige miljøene med på å bytte ut begrepsapparatet sitt? Hva vil dette gjøre med det vi vet om anatomi, fysiologi og sykdomslære? Hva med lærebøkene? Skal de skrives om?

Begreper som ”kvinneyrker” og ”kvinnelønn” er heller ikke knyttet til identiteten vår, men det faktum at vi er ”voksne mennesker av hunkjønn”. Når denne viktige premissen ikke lenger skal være anerkjent som en premiss for å være kvinne, er grunnlaget for kvinnekamp og likelønn tatt bort. Og vi kan da heller ikke stole på statistikken mer, hvor kjønn så og si alltid registreres og ofte er viktige forklaringsvariabler. Hvilke konsekvenser får dette, Bent Høie? Har du diskutert dette med arbeidsminister Anniken Hauglie eller Statistisk Sentralbyrå?

I Norge og de fleste andre land har vi lang praksis med adskilte garderober for menn og kvinner. For veldig mange har vært fint å kunne dele garderobe og fellesdusjer med kvinner i alle fasonger og aldre. Det har også vært trygt. Fellesgarderober for kvinner har vært et sted man kan kle av og på seg uten å føle at man blir sett på som et seksuelt objekt. Loven om skifte av juridisk kjønn betyr at personer med intakte mannlige kjønnsorganer med loven i hånd kan komme inn og dusje nakne sammen med kvinner. Et eksempel på det jeg frykter finner vi i Danmark, hvor Ib-Pippi Orup Hedegaard med sitt kvinnelige personnummer som inngangsbevis insisterte på å bruke kvinnegarderoben. Hedegaard har ikke endret utseende eller klesstil etter kjønnsskiftet, ser ut som en helt vanlig mann og er seksbarnsfar – men er altså i følge loven en kvinne med de rettigheter og tilganger det gir. Dette tenkte nok ikke regjering og storting på da de lot vedtaket om juridisk kjønn gå gjennom i hastefart.

Også i Norge har tilgang til garderober skapt overskrifter og debatt. Det startet med at Matilde Decaen ble nektet tilgang til kvinnegarderoben på Vestkantbadet fordi hun har mannlig kjønnsorgan. Vestkantbadet la seg paddeflat og ba om unnskyldning etter at det ble litt hett for dem i media. Men Bjørn Maaseide, leder for Sats Elixia Norge er tydelig. Han vil ikke ha personer med penis i kvinnegarderobene, og slapp unna med det uten å måtte legge seg flat eller bli beskyldt for transfobi eller diskriminering. For han har jo et poeng, har han ikke, Bent? Eksempler på at kvinner i Norge finner det svært problematisk at transkvinner med penis dusjer i garderober for kvinner er flere. Sandra var uønsket i kvinnegarderoben

Har du tenkt på hvordan kvinner som har blitt utsatt for overgrep føler det når de må dele garderobe med personer som har karakteristika som representerer overgriperen? Eller hva med muslimske kvinner som har et helt annet forhold til nakenhet og samvær med ukjente menn enn norske kvinner har? Tror du dette vil føre til at flere muslimske kvinner deltar i idrett eller aktiviteter som involverer klesskifte og dusj? Hva tror du integreringsminister Sylvi/Per mener om dette? Var det ikke slik at innvandrere bør delta i samfunnet vårt for å bli godt integrert?

Om vi ønsker at alle skal kunne benytte seg av garderober, og det gjør vi jo, bør vi ikke da se om vi kan finne løsninger der både gutter/menn, jenter/ kvinner og transpersoner hensyntas? Er det umulig å se for seg en tredje garderobe hvor de som ikke er så nøye på hvem de dusjer sammen med, får dusje? En kjønnsnøytral garderobe? Eller synes du det blir for dyrt? Du får spørre moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Vi burde ha råd.

Krisesentre for kvinner har lenge vært eneste sted der kvinner som er utsatt for vold kan søke tilflukt og få hjelp. Også her vil det dukke opp situasjoner som vil kunne fortrenge kvinner til fordel for transkvinner. Det har så vidt jeg vet ikke vært episoder enda i Norge, men i Canada har det nylig vært en episode der to kvinner ble kastet ut av et ”shelter home” for kvinner fordi de ga uttrykk for at de opplevde det som utrygt at det var en transkvinne der. Hva tenker krisesentrene i Norge om dette? Kan det skje her? Hva tenker du, Bent Høie? Og hva synes du om han som lot som om han var transkvinne og fikk innpass i et krisesenter der han begikk overgrep? Dette er et eksempel på noe jeg frykter. Jeg er klar over at dette ikke vil være noe ekte transpersoner kommer til å gjøre, men poenget er hvor lett det er å gjøre det når man enkelt kan bytte juridisk kjønn.

Idrett for hvem? Og hva med idrett? I hvilken kategori skal transkvinner og transmenn konkurrere? Skal de ha egne klasser, eller skal transkvinner som er født i en manns kropp og har penis og som har gått gjennom mannlig pubertet konkurrere i kvinneklassen? Er dette rettferdig? USA er i front på mange områder, også her. Her ser vi noen av konsekvensene dette kan få, og som ses på som ”humanity”. Er det medmenneskelighet å gjøre det umulig for kvinner å hevde seg i konkurranser hvor transkvinner deltar? Det er store forskjeller mellom hunkjønn og hankjønn i utgangspunktet, som får utslag i idrett, det er jo derfor idretten er delt inn i klasser for kvinner og menn. Hvis det ikke hadde vært separate klasser for kvinner og menn, hadde det jo vært helt umulig for kvinner å hevde seg.

TESTOSTERONTESTER: Testing av kvinnelige idrettsfolks testosteronnivåer ble standardisert etter at den sørafrikanske mellomdistanseløperen Caster Semenya ble suspendert fra konkurranser i 2009, etter at det ble sådd tvil om hvorvidt hun var kvinne. Foto: REUTERS/Roni Rekomaa/Lehtikuva  Vis mer

Grensene mellom kjønnsklassene i idrett er nå i ferd med å viskes ut. Biologiske menn har fordeler som ikke bare handler om hormoner og kjønnsorganer. Fysiske fordeler som armlengde, benbygning og muskelmasse har selvsagt stor betydning, for eksempel i vektløfting. Med den nye loven om juridisk kjønn kan i prinsippet alle med kvinnelig personnummer delta. Testosterongrenser regulerer dette, sier du, Bent? Visste du at mengden testosteron i blodet til utøveren må være mindre enn 10 nmol/L? Dette er akkurat på den nedre verdien av det som er normalt for en mann (9-38 nmol/L). Kvinners verdier ligger normalt mellom 0.52-2.5 nmol/L. Det vil altså si at en biologisk mann ikke trenger å undertrykke sitt naturlige testosteronnivå ned til det som er normalt for kvinner, bare ned til den nedre verdien av det som er normalt for menn. Det vil fremdeles utgjøre 4-20 ganger så mye testosteron som kvinner naturlig har. Er dette greit, synes du? Det synes IOC, dessverre. Det er et reelt tilbakeslag for kvinners rettigheter at transkvinner får lov til å delta og konkurrere med biologiske kvinner. Hvilken betydning vil dette ha for utviklingen av idretten og for kvinners deltakelse? Har du tenkt på det? Kanskje du kan spørre idrettsminister Linda Hofstad Helleland også?

Har de som vedtok loven om juridisk kjønn egentlig tenkt gjennom hvordan dette påvirker kvinner, for eksempel i kvinnefengsler? Skal transkvinner være i kvinnefengsel? Her er et eksempel på voldteksmann i USA som valgte å bli kvinne og ble flyttet til kvinnefengselet. Ikke overførbart til Norge, mener du? Med loven om juridisk kjønn kan man ikke nekte om personnummeret er riktig. Enhver person som føler seg som kvinne og som har skiftet juridisk kjønn, har tilgang til alle kvinnerom. Er det ikke slik, Bent? Hvordan kan vi hindre at personer med uærlige hensikter får slik tilgang? Vi kan ikke lenger skille mellom juridisk kjønn på utseende eller kjønnskarakteristika, det er personnummeret som avgjør kjønnet.

Hva gjør vi? Skal vi gjøre fengslene kjønnsnøytrale for å unngå problemet?

Etter den første artikkelen jeg skrev om dette teamet, med tittelen Vagina eller fronthull?, ble jeg kalt transfob, hatefull, fordomsfull og er blitt forsøkt no-plattformet. Jeg kan godt innrømme at jeg ville ha en debatt da jeg skrev dette, men jeg har ikke vært borti maken til aggresjon og personangrep - fordi jeg sto frem med en annen mening enn klubben for innbyrdes beundring hva angår definisjon av kjønn og fordi klubben mener jeg har feil form. Hvem denne klubben er, lurer du på, Bent? Det tror jeg du vet.

Bent Høie, du er en gift, homofil mann og har derfor erfart hvor viktig lovverket for lesbiske og homofile er. Når du, regjeringen og stortingsflertallet har endret loven om juridisk kjønn er det nok fordi dere ønsker at transpersoner skal få være seg selv. Det ønsker de fleste av oss, og det ønsker jeg også. Men når vedtaket viser seg å ramme kvinner direkte med konsekvenser man ikke har tatt høyde for, er det grunn til å revurdere både loven og vedtaket. Loven om juridisk kjønn angår hele befolkningen og påvirker halvparten direkte, men er lobbet frem på bakrommet. Det er ikke greit. Kvinner utgjør 50 prosent av befolkningen. At en mikroskopisk minoritet som transpersoners ønske om rettigheter blir prioritert på bekostning av 50 prosent av befolkningen er intet mindre enn udemokratisk.

Jeg tar opp dette fordi jeg ser flere problemer med å så enkelt kunne skifte juridisk kjønn. Mine bekymringer er reelle. Jeg er ikke ute etter å ekskludere eller diskriminere noen, jeg har ingen fobier. Jeg er kun ute etter å få frem alle sidene ved loven, også de som ikke er så behagelige for dem det gjelder. Da får jeg heller tåle å stå i stormen en stund til. Det er det verdt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook