SVEKKET: Åse Kleveland ser et svekket nasjonalt musikktilbud som konsekvens av regjeringens forslag om å legge ned Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet.


Foto: Terje Mosnes
SVEKKET: Åse Kleveland ser et svekket nasjonalt musikktilbud som konsekvens av regjeringens forslag om å legge ned Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet. Foto: Terje MosnesVis mer

Klar tale mot konsertkutt

Åse Kleveland mener at regjeringens forslag vil gi et langt dårligere konserttilbud over hele landet når 350 konserter må kuttes hvert år.

Åse Kleveland, tidligere kulturminister og for tida sykepermittert direktør for Rikskonsertene, er klar i sin tale om regjeringens forslag om å legge ned Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet.

—Dette handler ikke om en omlegging, men om en nedlegging av Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet, og et kulturpolitisk linjeskift sier Åse Kleveland og fortsetter:

—Ett av grunnprinsippene i moderne norsk kulturpolitikk, er at mennesker over hele landet har krav på tilbud om kunst, deriblant musikk, av høyeste klasse. Liksom Riksteateret, kompletterer vi det lokale og regionale tilbudet, med 300-350 unike, ofte større produksjoner årlig. Protester fra hele landet viser alvoret i situasjonen.

—Likevel: Pengene som tas fra Rikskonsertene skal komme musikklivet til gode gjennom økte arrangør- og musikerstøtteordninger? Som igjen vil gi flere konserter i distriktene?

—Den ene ordningen kan aldri erstatte den andre fordi målsettingene er forskjellige. Hvem skal sikre en geografisk og sjangermessig fordeling av enkeltsøknader i forslaget til nytt system? Og hvem skal ivareta publikums interesser — det offentlige tilbudet til barn, familier og andre som mange steder får lite oppmerksomhet?

Nettopp ansvaret for den musikkinteresserte allmennhet på landsbasis, har vært Rikskonsertenes oppgave fram til i dag. Det fine med dagens struktur er at den bygger på ulike ordninger med forskjellige målsettinger. Problemet er mangelen på et musikkpolitisk Norgeskart som avklarer roller og samspill.

—Økte støtteordninger til musikere og arrangører er ingen garanti for et bredt konserttilbud utenfor byene?

—Nei, det er da heller ikke deres formål. Kulturrådets tallmateriale viser at mer enn halvparten av midlene fra arrangør- og
utøverstøtten går til konserter i de største byene, mens tilsvarende tall for Rikskonsertene er ca. 15 prosent.

—Hvilken konsekvens ser du dersom forslaget fra regjeringen blir vedtatt?

—At landsomfattende turneer med større, ofte gjennomproduserte konserter, blir borte. Det gjelder ikke minst de brede samarbeidsprosjektene som har hatt stor suksess i seinere år: «Let it rock», «Hele Norge synger», Operaorkesterets nyttårskonserter i Nord-Norge og mange flere.

Vi har lenge arbeidet med å utvikle flerbruk av mindre skolekonsertproduksjoner i offentlig sammenheng, men aldri drømt om at det skulle erstatte det bredere tilbudet. Forslaget innebærer at de nasjonale kulturinstitusjonene vil ligge på stripe i hovedstaden med spektakulære forestillinger og konserter, mens tilbudet i mange av landets kulturhus- og arenaer vil bli fattigere.

—Noe som bryter med det som lenge har vært norsk kulturpolitikk?

—Ja, statens overordnete ansvar for et landsomfattende kulturtilbud av høy kvalitet, er vår kulturpolitiske grunnstein. Hva blir det neste? At man legger ned Riksteatret og overfører midlene til Kulturrådets støtte til frie grupper? Prinsipielt er det liten forskjell. Rikskonsertene vil selvsagt gjøre sitt beste for å iverksette det oppdrag som Stortinget vedtar. Men nettopp fordi dette handler om langt mer enn en organisatorisk omlegging, synes jeg det er viktig at det ikke hersker noen tvil om hva forslaget i realiteten innebærer.