Klassisk psykologisk thriller

Psykologisk thriller i klassisk innpakning.

FILM: Det var en mørk og stormfull aften... Rammen rundt den psykologiske thrilleren «Identity» er klassisk. Et voldsomt uvær fører ti personer sammen på et motell. Alle veier er sperret, telefonlinjen død. Snart inntreffer det første dødsfallet. Det smaker av både Hitchcock og Agatha Christie, men «Identity» mangler førstnevntes dybde i personskildringene og sistnevntes smarthet i intrigen.

To historier fortelles parallelt. Samtidig som dramatikken akselererer på det øde motellet, skal en seriemorder prøve saken sin i rettsapparatet en siste gang før giftsprøyten settes. Hvilken forbindelse har seriemorderen med motellgjestene som dør en etter en? Og er det noen forbindelse mellom gjestene, som tilsynelatende er fremmede for hverandre?

Spenningsnivået er jevnt høyt, men personene lokker ikke fram det store engasjementet. Det er først og fremst ønsket om å løse gåten som opprettholder interessen for filmen. Det blir i snaueste laget, særlig når trådene nøstes opp. Regissør James Mangold strør ut mange referanser til filmhistorien, men «Identity» er verken en parodi eller en skikkelig metafilm. Alt i alt er det en middelmådig thriller, men produksjonsdesignet gjør at det ser nokså bra ut.