Klisjé dansen

Forutsigbar «Fame»-kopi fra hiphopmiljø.

FILM: «Honey» er «Fame» og «Flashdance» i ny tapning: like standardisert, forutsigbar og næringstom som en McDonald\'s-burger. Bare dressingen er up-to-date: hip hop i stedet for disko.

Til gjengjeld bringer debutregissør Billie Woodruff en slags kredibilitet til jobben, ettersom han har signert en rekke musikkvideoer tidligere. En håndfull «ekte» artister bidrar også i biroller som seg selv: Missy Elliott, Tweet og Ginuwine.

Ellers spiller Jessica Albas navle og hofter energisk i rollen som Honey - klisjéfiguren som skal danse seg ut av gettoen og redde en gjeng med barn fra krim-og-dop-håpløsheten underveis. Vi er i New Yorks mindre pene strøk - the Bronx, der en vanlig jobb i en barbersalong er en sensasjon, ifølge denne filmen.

Honey jobber som bartender, kassadame i platebutikk og danselærer i en ungdomsklubb da hun blir oppdaget av en videomaker (David Moscow) og engasjert som koreograf for hiphopstjernenes videoer. Hun redder selvsagt verden og gettobarna, men bevares, dette er jo en film for helt unge tenåringer, og kanskje har de ennå ikke hørt om «Fame»?

Det som redder denne filmen fra det totale kalkunnivået, er noen av dansenumrene, som er hyperenergiske og kreative. Særlig gjelder det scener der koreografien viser den direkte påvirkningen fra gatas ballspill, hoppetau, osv., og særlig der de yngste freestyledanserne - åtteåringer - får vist seg fram.