«BILLIG HATRETORIKK»: Heidi Nordby Lunde (H) mener det nye byrådet har gjort det stuereint å kalle private virksomheter for parasitter, velferdsprofitører og feige forretningsfolk. Foto: Tom A. Kolstad / Aftenposten / NTB Scanpix
«BILLIG HATRETORIKK»: Heidi Nordby Lunde (H) mener det nye byrådet har gjort det stuereint å kalle private virksomheter for parasitter, velferdsprofitører og feige forretningsfolk. Foto: Tom A. Kolstad / Aftenposten / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Sykehjemsdrift

Kommunisme er verdens dårligste forretningsmodell

Når de private sykehjemmene i Oslo kan vise til radikalt lavere sykefravær enn de kommunale, så kan ikke det tolkes som annet enn at de som jobber der også trives.

Meninger

I Oslo har politikken tatt et stort steg til venstre. Med Arbeiderpartiets Raymond Johansen ved makten har det blitt stuereint å kalle private virksomheter for parasitter, velferdsprofitører og feige forretningsfolk, slik Rødts Bjørnar Moxnes gjør i Dagbladet. Det til tross for at private velferdsbedrifter har bidratt til å levere, utvikle og innovere innenfor et område hvor vi i fremtiden virkelig vil trenge alle gode krefter i samspill.

Private har stått for utbygging av barnehager over hele landet, og sørget i sin tid for at SVs Kristin Halvorsen kunne skryte på seg at hun hadde levert full barnehagedekning. Private har gitt eldreomsorgen i Oslo et løft gjennom å organisere seg annerledes og levere tjenester som også kommunale virksomheter har adoptert.

Debatten om Manglerudhjemmet, som leverer pub, spa og restaurant til fornøyde eldre, viste nettopp dette. Mange private sykehjem har i flere år levert liknende service. Da kunne det røde byrådet trekke frem Økernhjemmet, en enslig svale blant de kommunale sykehjemmene, som også hadde bar og fornøyde brukere. Det gleder oss i Høyre. Det viser at konkurranse virker. Aktørene lærer av hverandre, adopterer gode initiativer og gjør hverandre bedre.

Samtidig har private aktører helt riktig kunnet ta ut fortjeneste på tjenestene de leverer. Det skulle da også bare mangle. På lik linje med alle private som leverer lakener, utstyr, medisiner, rørleggertjenester, tv-er og vindusvask til kommunen, skal selvsagt de som drifter tjenester på en bedre måte enn de kommunale tjene penger på sin virksomhet. Men vi bor altså i et land hvor det å tjene penger blir uglesett, selv når tjenestene de leverer er like gode eller bedre enn det kommunen selv kan levere.

Den fortjenesten private kan ta ut etter å ha overtatt driften av barnehager og sykehjem kan stort sett tas ut bare en gang, etter å ha gjort nødvendige endringer for å forbedre driften. Ved neste kontraktsinngåelse står det kommunen fritt å forhandle ned prisen skattebetalerne betaler for tjenesten. Dermed sparer kommunen penger som de kan bruke på andre tjenester til innbyggerne, eventuelt forbedre sine egne sykehjem. I tillegg betaler de private leverandørene skatt, som gir inntekt til stat og kommune.

At lønn og pensjon varierer mellom ulike virksomheter som leverer samme type tjenester er helt vanlig. Men når de private sykehjemmene i Oslo kan vise til radikalt lavere sykefravær enn de kommunale, så kan ikke det tolkes som annet enn at de som jobber der også trives. Det er i hvert fall vanskelig å tolke lavt sykefravær som om arbeidsgiver driver rovdrift på de ansatte.

I 2013 avslørte VG at Riksrevisjonen hadde hemmeligholdt at det offentlige betalte i snitt 70.000 kroner mer for en hofteoperasjon på et statlig sykehus enn på en privat klinikk. Når det offentlige er dyrere enn nødvendig tyder det på ineffektivitet. Skattebetalerne betaler altså mer for dårligere tjenester. Dette er modellen det kommunistiske partiet Rødt, sammen med SV og Arbeiderpartiet, foretrekker. I samfunn der det bare finnes en stor, mektig offentlig sektor som tjenesteleverandør, betaler samfunnet dyrt for dette.

Da sosialismen kræsjet i Europa på nittitallet, var levestandarden i de tidligere sosialistiske landene der det offentlige drev alt rundt 30 prosent under land med blandingsøkonomi. Det sosialistiske oljelandet Venezuela er i dyp krise, og det mangler mat og medisiner. At Arbeiderpartiet snur seg mot ideologien bak disse krisene i stedet for å gå i konstruktivt møte med de private velferdsleverandørene som også bidrar til å holde hjulene i byen de styrer i gang, er nesten ikke til å tro. De private velferdsleverandørene leverer tjenester som scorer høyt og ofte høyere enn de kommunale, har lavere sykefravær og høyere trivsel enn Oslo kommune.

Det er ikke bare arrogant å mene at Oslo kommunes virksomheter ikke har noe å lære av dem, men et svik mot både ansatte, som får dårligere arbeidsforhold, brukere av tjenestene, som får dårligere tjenester, og skattebetalerne som må betale mer for tjenestene over tid. Kommunisme er verdens dårligste forretningsmodell. Vi trenger både private, ideelle og kommunale virksomheter, ikke billig hatretorikk mot legitime bedrifter som leverer gode tjenester til byens innbyggere.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook