Kommunisme og forbrytelse

PARIS (Dagbladet): Den første boka om alle forbrytelser begått i kommunismens navn, «Kommunismens svarte bok; forbrytelser, terror og undertrykkelse», har vakt enorm oppsikt i Frankrike og ført til en større debatt blant historikere og politikere.

En av virkningene er en sidestilling mellom kommunismen og nazismen, der nazistene plutselig kommer i et heldig lys.

Debatten har gått helt inn i den franske nasjonalforsamlingen. Tidligere president Valery Giscard d'Estaing og hans liberale partifeller kritiserte statsminister Lionel Jospin for å regjere sammen med kommunister, som etter Giscards mening ikke hadde tatt klart nok avstand fra kommunismens forbrytelser som fikk minst 80 millioner ofre. De har tatt avstand, sa Jospin, som er stolt over å ha kommunistiske ministrer. Episoden viser hvor sterkt inntrykk den svarte boka har gjort helt opp i de øverste rekker.

  • Lenin er den første som får sitt pass påskrevet av bokas forfattere, en gruppe historikere anført av Stephane Courtois. Lederne av den andre internasjonalen hadde planlagt og forutsett bolsjevikenes forbrytelser. Lenins og Stalins ordrer mot uskyldige, derav kvinner, barn og oldinger, er kjent. Den svarte boka stiller spørsmålet om ikke Lenin burde ha vært dømt for forbrytelser mot menneskeheten, en definisjon som hittil bare har vært forbeholdt nazismen.
  • Ja, men, sier historikerne. Den kommunistiske historikeren Roger Martelli nekter å se terroren som sentralt element i bolsjevismen. Han mener Courtois hevder at kommunismen er mer pervers enn nazismen. Han sier at det hele tida ble stilt spørsmål ved kommunismen, blant annet av Rosa Luxembourg. Strukturene bolsjevikene hadde satt i verk, var fulle av motsetninger, hevder Martelli.
  • Nasjonal Front benytter seg av boka til å relativisere Hitlers forbrytelser. Hitler var en baby i forhold til Stalin, mener Nasjonal Front, som også beskylder jøder for kommunismens forbrytelser. For dem er boka et godt påskudd til mer ekstreme tolkninger.

To av bokas forfattere, Jean-Louis Margolin og Nicolas Werth, er uenige i forordet, skrevet av Stephane Courtois. De sier at boka ikke er en definitiv oppsummering, og i hvert fall ingen bibel. Den er en etappe i tenkningen, som har oppfylt sitt mål hvis den stimulerer ny forskning, uten tabuer og uten fordommer. De minner om at en tredjedel av menneskeheten har levd under kommunismen, og stiller spørsmål ved hvordan håpet kunne utvikle seg til mareritt.