Kongehuset er tatt med håndverkerbuksene nede

I 15 år har kongehuset brukt penger til drift av hoffet til å vedlikeholde sine private eiendommer. Hvorfor ble det ikke oppdaget før?

Kommentar

I ganske lang tid har Dagbladet jobbet med økonomien i kongehuset. Det har tatt tid, fordi det har vært nybrottsarbeid. Vi har blant annet for først gang skaffet en totaloversikt over pengeoverføringene til kongefamilien. Vi har vist hvordan forsvaret tilrettela for kongens feriested på Mågerøy, og hvordan kronprinsen stakk pengene i egen lomme etter salget av flere eiendommer på Skaugum.

Jeg tror likevel ikke vi har skaffet oss mange nye venner. Å skrive kritisk om slottet er som å be om bråk. Kongehuset har en så sterk plass i det norske folk at selv den minste opposisjon vekker oppsikt. Da et lite mindretall på Stortinget i vår stemte for å innføre republikk, blant andre Hadia Tajik (Ap), ble det alarmoppslag i VG og advarsel fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om «palassrevolusjon».

Dagbladets avsløring i dag viser at denne blinde tilliten kan være skadelig for kongehuset. Vår gjennomgang viser nemlig at kongefamilien siden 2002 helt systematisk har brukt millioner som er satt av til å drifte hoffet og de statlige eiendommene, til å vedlikeholde sine private eiendommer. At dette ikke er oppdaget tidligere, er nesten ikke til å tro.

Det er Stortinget som bevilger midler til kongehuset, og enkelt forklart deles overføringene til kongehuset i to: det største pengebeløpet, civillisten, går til hoffet og drift og vedlikehold av de tre offentlige eiendommene Kongen har disposisjonrett over: Slottet, Bygdøy Kongsgård og Oscarshall. Den andre pengesummen, apanasjen, skal dekke private utgifter, inkludert drift og vedlikehold av kongefamiliens sju private eiendommer.

En rekke sentrale kilder uttaler seg helt entydig overfor Dagbladet i dagens sak - reglene er ikke til å misforstå. Likevel har kongefamilien latt civillisten ta regningen for lønnsutgiftene til privat drift og vedlikehold i femten år. De har levd over evne.

Umiddelbart er det kanskje ikke lett å se hva som er problematisk med dette. Alt er offentlige penger. Men ressursene som brukes på de kongeliges private eiendommer, bidrar til å øke deres private formuer og gir dem større økonomisk armslag. Kongefamilien har visst å benytte seg av mulighetene dette gir. De har kjøpt tre nye eiendommer siden 2002, og vært i stand til å drifte alle disse stedene på en måte de ikke ville ha vært i stand til med bare apanasjen. De utvider eiendomsmassen, men tar seg ikke råd til å vedlikeholde dem. Den regningen sender de til hoffet. En ganske smart investeringsstrategi.

Det er ikke utenkelig at monarkiet en dag avvikles i Norge. Da vil den private formuen være helt avgjørende for kongefamiliens økonomi. Det er naivt å tro at dette ikke er en problemstilling som de kongelige tenker over.

I de fleste andre sammenhenger ville man kalt pengebruk som dette for misbruk av offentlige midler. Og er det egentlig så langt unna? Slottet hevder de ikke kan redegjøre for summene. Med et svært forsiktig anslag, la oss si to millioner kroner årlig, beløper det seg i løpet av disse årene til 30 millioner kroner. Tålmodigheten med denne typen offentlig og privat fiksing og triksing er ellers ekstremt lav. Da det kom fram at sjefen for Norsk tipping brukte organisasjonens gartner til å klippe gresset hjemme hos seg selv, måtte han gå på dagen. Offentlig betalt softis med strø fra bensinstasjonen var nok til å brennmerke kommikasjonsbyrået First House. NAV-klienter som blir tatt for selv den minste uregelmessighet, får hard behandling.

I stedet iler ansvarlig statsråd Jan Tore Sanner i dagens sak til med en støtteerklæring til slottet, igjen. Han vil nå justere formuleringene i neste års statsbudsjett, slik at praksisen får forankring i tekst. Hvis han ikke blir kraftig satt på plass, er det en skandale. Kongefamilien har siden 2002 i praksis fått langt mer penger til privat forbruk, enn det Stortinget har lagt til grunn i sine bevilgninger. Stortinget er ført bak lyset. Per Olaf Lundteigen, som leder arbeidet i Stortinget med å bevilge penger til de kongelige, krever en detaljert redegjørelse fra slottet. Han bør få bred støtte, og pengene bør tilbakebetales.

Saken viser dessuten at kongehuset må inn under offentlighetsloven. Den er de ikke omfattet av i dag, men det kan Stortinget enkelt gjøre noe med ved å stemme for Venstres forslag som ble lagt fram tidligere i år. Pressen og offentligheten har altfor lite innsyn i hvordan slottet forvalter skattebetalernes penger. De ansatte ved slottet må underskrive en livslang taushetserklæring. Tilsammen blir dette et meningsløst hemmelighetskremmeri. Pengerotet viser at slottet trenger en offentlighet som kikker dem i kortene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook