I TIDEN: Leif (Pål Sverre Valheim Hagen) gir uttrykk for en tidstypisk mistro til myndighetene i «Valkyrien».
I TIDEN: Leif (Pål Sverre Valheim Hagen) gir uttrykk for en tidstypisk mistro til myndighetene i «Valkyrien».Vis mer

Konspirasjonsteoriene brer om seg - og populærkulturen inspireres av paranoiaen

Norsk film og tv benytter seg av mistilliten i tiden.

Kommentar

Det har alltid vært et takknemlig plott å gripe til for thrillersnekrere: Kampen mellom en hemmelighetskremmende regjering og det staute enkeltindividet som gjennomskuer og utfordrer. Men når konspirasjoner og konspirasjonsteorier blir et tydelig tema i norsk film og tv-underholdning våren 2017, oppleves det som om det ligger tettere på en tidsstemning enn vanlig, som om det er noe generell, mistenksom holdning som er i ferd med å sive inn i underholdningsverden. Kanskje er det snakk om gjensidig stimulering: Paranoiaen inspirerer populærkulturen og populærkulturen bygger oppunder paranoiaen.

Den kommende thrilleren «Kings Bay» bygger på det som allerede er en bonafide skandale i norsk historie: Gruveulykken på Svalbard i 1962, som tok livet av 21 mennesker og førte til regjeringen Gerhardsens avgang. Men dette er ikke nok — det Kari Bremnes’ journalist avdekker i filmen, er tegn på at det ikke var snakk om en ulykke, men en varslet og planlagt hendelse, som den norske regjeringen visste om. Filmskaper Stig Svendsen fremstår ikke som påfallende ivrig etter å markere skillet mellom historie og diktning når han i intervjuer snakker om hvordan man lurer på hva som egentlig skjedde i 1962.

Svendsen sier også at virkeligheten har innhentet prosjektet, i den forstand at publikum ikke lenger «har noen illusjoner» om hva makten er i stand til, mens produsent John M. Jacobsen har sagt at «Kings Bay» ikke kunne blitt laget for tyve år siden, fordi folk dengang hadde større tillit til myndighetene. Det er altså et prosjekt der filmskaperne er fullt klar over at de appellerer til en økende mistro mot mainstreampolitikere.

Samtidig, i NRK-serien «Valkyrien», står konspirasjonsteoretikeren Leif (Pål Sverre Valheim Hagen) sentralt. Leif representerer et samfunnssyn der det offentlige ikke er noe som kan hjelpe eller trygge borgerne mot reelle farer, men representerer en tvangstrøye og et tyranni.

Disse historiene dukker opp på en tid da tilliten til representanter for sentralmakten er svekket og konspirasjonsteorier er i fremgang. Både «Valkyrien» og «Kings Bay» spiller, ut fra det man vet om plottet i den siste, på reelle utfordringer med storpolitikk og demokrati. Det var mye fordekt skumling fra stormaktenes side under den kalde krigen, og valgte politikere har en tendens til å konsentrere seg om sakene som hjelper dem mot neste valg, på bekostning av langsiktige problemer.

Dette blir kimen til mer konspiratoriske oppfatninger av styresmaktene, der de som kan være korrupte eller inkompetente eller begge deler, antagelig er det, der kløn eller arroganse eller maktmisbruk i enkeltsaker blir et symptom på et sykt system, der alle er besmittet. Derfra er ikke veien lang til å se på folkevalgte politikere som fiender snarere enn folk man er uenig med.

Det er denne holdningen som dukker opp denne vinteren, i fortellinger som vanligvis forbindes med uskyldig virkelighetsflukt, men som her og nå synes å fange en ikke fullt så uskyldig en.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook