STUDIE: Ung i Oslo-studien belyser holdninger blant 8500 ungdommer. Foto: Thomas Raupach /&nbsp;<span style="line-height: 1.5;">Samfoto / &nbsp;N</span><span style="line-height: 1.5;">TB Scanpix&nbsp;</span>
STUDIE: Ung i Oslo-studien belyser holdninger blant 8500 ungdommer. Foto: Thomas Raupach / Samfoto /  NTB Scanpix Vis mer

Krigen mellom Vesten og islam

De nokså få ungdommene som har holdninger vi bør bekymre oss over, har også en rekke andre kjennetegn.

Meninger

På lederplass 17. juni kritiserer Dagbladet NOVA-studien som viser at seks av ti Oslo-ungdommer er «litt» eller «helt enig» i påstanden om at «det foregår en krig mellom islam og Vesten». Spørsmålet hevdes å være upresist. NOVA anklages for å løpe ekstremistenes ærend siden vi ikke skiller mellom islam og radikal islamisme. Dagbladet foreslår at vi i stedet bør gjøre en kvalitativ studie for å få mer nyanserte svar.

Ung i Oslo-studien, som belyser holdninger blant 8500 ungdommer, er faktisk basert på en kvalitativ studie. I august kommer boka med funnene.

Det finnes nesten ingen slike studier som Ung i Oslo i den internasjonale litteraturen. Vi har mange spørsmål basert på standard metoder for å måle holdninger og politiske preferanser. De unge ble bedt om å ta stilling til en rekke påstander, for eksempel i hvilken grad «Vesten generelt» og/eller «høyreekstreme» oppleves som «en trussel mot islam og muslimske verdier», og/eller om «islam generelt» eller «ekstremistisk islam» oppleves som «en trussel mot norsk kultur og verdier». Vi stiller også en rekke andre spørsmål som gjør det mulig å identifisere risikofaktorer for holdninger som bør bekymre oss.

Dagbladet er skeptisk til ideen om at det faktisk foregår en slik «krig mellom islam og Vesten». La oss berolige: Vi deler denne skepsisen. Vi mener den reflekterer et generaliserende og polarisert verdenssyn som det er viktig å motvirke. En rekke statsledere, blant andre Obama og Erna Solberg, har gått hardt ut mot påstanden. Men den finnes - ikke minst i ekstremistiske miljøer. Her hjemme har både 22. juli-terroristen, Fjordman og Profetens Ummah stått for slike fiendebilder. Hvor stort nedslag har ideene blant vanlige ungdommer? Det har vi belyst i rapporten vi har utgitt.

Men vi har vist mer enn dette. De - tross alt nokså få ungdommene - som har holdninger vi bør bekymre oss over, er ofte ensomme. Mange har blitt utsatt vold og mobbing, de gjør det gjerne dårlig på skolen og har ofte opplevd krenkelser knyttet til religion eller etnisk bakgrunn. Dette er viktig kunnskap å ha med seg når vi skal utvikle en ny og bedre ungdomspolitikk. Vi løper langt ifra ekstremisters ærend, snarere bidrar vi til å utvikle en mer målrettet og kunnskapsbasert politikk mot alle former for ekstremisme. Det trenger vi i årene som kommer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook