PERSONLIG: Eva Gabrielsson har skrevet en sterkt personlig bok om livet med Stieg Larsson. Her er de på kjøkkenet i leiligheten i Rinkeby, sammen med hennes søster. Foto: ANDERS GRØNNEBERG
PERSONLIG: Eva Gabrielsson har skrevet en sterkt personlig bok om livet med Stieg Larsson. Her er de på kjøkkenet i leiligheten i Rinkeby, sammen med hennes søster. Foto: ANDERS GRØNNEBERGVis mer

Krigserklæring fra Stieg Larssons samboer

«Millennium, Stieg og jeg» etterlater ingen tvil om hvem som har mest rett.

ANMELDELSE: Drøyt seks år etter at Stieg Larsson døde, forteller hans samboer Eva Gabrielsson deres felles historie i bokform. Det har blitt en bok preget av stor kjærlighet til Stieg og like stor bitterhet til hans far og bror.  

Mareritt Den svenske arkitekten og forfatteren Eva Gabrielsson har opplevd noe man trygt kan karakterisere som en hel serie med mareritt: Først dør hennes samboer gjennom trettito år brått og uventet, deretter opplever hun at de tre krimromanene hans — som utgis posthumt — blir enorme salgssuksesser, men uten at hun får ta del i den økonomiske gevinsten. Som samboer hadde hun ingen rettigheter når det gjaldt arven.

Det kan ikke være lett å holde seg stående etter det, og Eva Gabrielsson innrømmer da også i denne boka at særlig det første året var ille: «Da Stieg døde, hadde jeg bare et mål: «å overleve», som jeg skrev på et ark. For 2006 klorte jeg ned disse ordene: «Lære å leve på nytt.»» Hun og Stieg Larsson hadde vært samboere i tre tiår, og forsidebildet på denne boka sier i grunnen alt om forholdet mellom dem — to mennesker som trengte hverandre.  

Krigserklæring «Millennium, Stieg og jeg» er ikke så mye en forsvarstale for henne som en krigserklæring mot Larssons far Erland og bror Joakim.

Hun påpeker hvor mye samarbeid som ligger bak de tre «Millennium»-bøkene, hvor mange felles opplevelser som finnes igjen i bøkenes detaljer: «Disse bøkene er puslespill bygget over våre liv Det er derfor jeg ikke kan presisere nøyaktig hva i Millennium som kommer fra Stieg og hva som kommer fra meg.»

Eller sagt med andre ord: Erland og Joakim Larsson har ikke hatt noe input i bøkene om Mikael Blomkvist og Lisbeth Salander. De har ingen moralsk rett til å få pengene fra bøkene og filmene, mener Eva Gabrielsson.

Det de derimot har, er en lovbestemt rett. Og det er hun dypt uenig i, naturlig nok, ikke minst fordi hun også hevder at det omtrent aldri hadde vært kontakt mellom Stieg og broren og faren.  

Fortørnet Allerede på side 30 får vi et eksempel på hvor fortørnet Eva Gabrielsson er over Stiegs nærmeste: «Joakim husker åpenbart ikke hvordan det forholdt seg, ettersom han i mediene har snakket om sin nære kontakt med Stieg. På 30 år var han hos oss bare to ganger; den ene gangen var i slutten av 1970-årene, den andre da Stieg døde.»

Men den påstanden er ikke riktig, har Joakim Larsson sagt i intervjuer.

Selv om samboerskapet mellom Stieg Larsson og Eva Gabrielsson gjorde at hun mistet alle juridiske rettigheter til inntekter fra bøkene hans, virker hun å være mest opptatt av å ta vare på den litterære arven etter ham. Og tonen mellom partene blir stadig skarpere, og får til tider absurde utslag.  

Ekteskapstilbud I august 2005 har Eva Gabrielsson hatt et møte med Erland og Joakim Larsson.

Hun skriver: «Da vi skiltes like ved bussholdeplassen, begynte Erland å forklare at problemet var risikoen for at jeg skulle gifte meg igjen en dag. Jeg avbrøt ham: «Det var Stieg jeg ville gifte meg med.» Men Joakim fortsatte med å foreslå at jeg kunne gifte meg med Erland, da ville ikke historien med deling av arven være noe problem mer.»

«Millennium, Stieg og jeg» er et svært personlig partsinnlegg i striden mellom Eva Gabrielsson og de to som kunne vært hennes svigerfar og svoger.

Og hun kommer naturligvis også inn på det kanskje mest pirrende punktet i striden: pc-en som Stieg Larsson brukte, men som eies av magasinet Expo. Her finnes det kanskje 200 sider av bok fire i «Millennium». Gabrielsson og hennes advokat har til og med foreslått for Larsson-duoen at hun får juridisk rett til å gjøre ferdig fjerde bind, «noe jeg ville være i stand til», som hun skriver.    

Urettferdighet og uvilje Det kan bli interessant å se hvordan denne saken utvikler seg framover. Den opplagte juridiske urettferdigheten er en ting, noe helt annet er hva som ligger bak det som kan oppfattes som uvilje fra Stieg Larssons far og bror.

I stedet for samarbeid og diskusjon har det i mange år vært en isfront mellom partene. Og Eva Gabrielsson er ikke fornøyd med tingenes tilstand: «Jeg vil ikke at hans navn skal fortsette å være en industri og et varemerke.»

Kanskje en bok fra Erland og Joakim Larsson kan bidra til å forklare hvorfor de oppfører seg som de gjør. Ikke minst for å skape balanse i saken. For «Millennium, Stieg og jeg» etterlater ingen tvil om hvem som har mest rett.

« «Millennium, Stieg og jeg» »

Eva Gabrielsson/Marie Francoise Colombani