Kristin Asbjørnsen

Tidløst fra ruvende formidler.

CD: Hvem skulle tro at Kristin Asbjørnsens «Wayfaring Stranger»-album med spirituals skulle selge 45 000 eks., nesten like mye som Marit Larsens «Under The Surface»?

Vel, noen gospel-revival er det neppe tale om, snarere en vellykket kombinasjon av Asbjørnsens sjeldent nærværende, raspete og hudløse vokal og et materiale som treffer en nerve.

Og sjøl om hun for første gang har skrevet alt sjøl, er hun også her nærmest gospeluttrykket, mikset med jazz, singer/songwriter-pop og en dæsj vestafrikanske rytmer.

De stillferdige og skjøre sangene dyrker styrken i stemmen og ettertenksomheten i teksten, sterkt inspirert av tapt kjærlighet, mer enn det umiddelbart fengende. Bare Jostein Ansnes er med fra sist (og fra Dadafon) - på lap steel og nå som produsent - mens Tord Gustavsens vare pianospill er det som sterkest representerer en utvidelse av soundet fra sist.