Kultur- krasj

Øst møter vest i ironisk skildring.

FILM: Japansk bedriftskultur er beryktet for sin hierarkiske struktur og krav om blind lojalitet. Ryktet blir ikke bedre etter denne filmen.

Den franske regissøren Alain Corneau har basert filmen på belgiske Amélie Nothombs selvbiografiske roman som handler om lengselen etter å være japansk i ett og alt. Amélie - som i filmen spilles med stort vidd og innlevelse av Sylvie Testud - bodde i Japan til hun var fem år gammel og ønsket siden alltid å vende tilbake. I voksen alder får hun jobb som tolk for et stort eksport/import-firma i Tokyo, og går med all sin sjel inn for å tilpasse seg den japanske arbeidsmentaliteten.

Den stakkars Amélies gradvise nedgradering fra tolk til toalettvasker kan tidvis bringe fornøyelige scener: som når hun får jobben å snu kalenderbladene og oppfører et parodisk kickbokserritual med hissige kamprop til de ansattes store fornøyelse.

Men lek er ikke tillatt i firmaet; all morskap må skje på bekostning av andre. En hvit, vestlig person er en selvsagt hakkekylling.

Den ondeste mobberen er Amélies nærmeste overordnede, den japanske skjønnheten Fubuki Mori (Kaori Tsuji).

Hadde det ikke vært for filmens åpenbare bestrebelser på ironi, ville framstillingen av japanere vært stereotypering på grensen til rasisme.

Grunnen til at det ikke bikker helt over kanten, er at Amélie går inn i sin masochistrolle med stor bevissthet. Men helt vellykket blir det ikke.