HAMMERSLAG PÅ HAMMERSLAG; Kultur og kirkeminister Thorild Widvey melder at det må bli moms på papiraviser. Da spørs det hvor mange papiraviser det blir igjen. På nett vinner de sterkeste. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
HAMMERSLAG PÅ HAMMERSLAG; Kultur og kirkeminister Thorild Widvey melder at det må bli moms på papiraviser. Da spørs det hvor mange papiraviser det blir igjen. På nett vinner de sterkeste. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer

Kulturministerens ønske om moms på papiraviser kan bli hammeren som slår spikrene inn i kista.

Nå er det Thorhild Widvey som holder hammeren.

Meninger

Tirsdag møtte kulturminister Thorhild Widvey medieorganisasjonene. De kom godt forberedt, og ga henne en tilstandsrapport. Forsiktig beskrevet er situasjonen utfordrende. Norske mediehus befinner seg i en overgang fra papir til digital. Hvordan situasjonen ser ut når den til slutt stabiliserer seg vet ingen.

Mest sannsynlig vil norske papiraviser gradvis synke i opplag, før de kommer ut på gradvis færre dager. Rogalands Avis har lenge hatt økonomiske problemer. Fra nyttår vil de bare komme ut tre dager i uka. I 2005 hadde Norge 14 søndagsaviser. Nå er ni blitt lagt ned. Hvis Dagbladet velger å legge ned sin søndagsavis, vil det neste år bare være fire søndagsaviser igjen på papir: VG, Aftenposten, Bergens Tidende og Bergensavisen. Det vil si tre Schibstedaviser og en liten konkurrent som er helt avhengig av pressestøtte. Skal vi ha søndagsmangfold i nyhetene, må det bli på nett.

Møtet kom etter at mye av regjeringens varslede kutt i bevilgningen til pressestøtte ble fjernet. Avisene som mottar pressestøtte vil neste år få like mye som i år. Siden kostnadene vil stige betyr det at alle vil få litt dårligere råd. Den politikken har vi hatt før: Pressestøtten sto lenge stille under den rødgrønne regjeringen også. Pressestøtte er uansett bare en liten del av pengene den norske stat bevilger til media, det er NRK som i særklasse får mest.

Den samlede pressestøtten på 308 millioner. Det utgjør bare en brøkdel av de over 5,3 milliardene NRK mottar i lisens.

Samtidig finnes det også en annen løsning som hjelper mediene: Det er fritak for moms. Denne blandes fort sammen med den pressestøtten, men momsfritaket er ikke en direkte pengestøtte til avisene. Momsfritaket betyr at de slipper å kreve inn moms for staten fra kjøperne av papiraviser. Dersom ei avis koster 20 kroner, ville den kostet 21,60 med åtte prosent moms, eller 25 kroner med full moms. Siden prisen nå er lavere enn den ville ha vært med moms, er det rimelig å anta at det selges noe flere aviser i Norge med lavere priser. Gevinsten for avisene er inntektene for dette mersalget, fratrukket kostnaden ved å trykke og distribuere disse ekstra avisene. Resten av rabatten på grunn av momsfritaket går til aviskjøperne.

Det er ikke lett å vite hvor mange ekstra eksemplarer som selges på grunn av de lavere prisene. Men nå vil kulturminister Widvey gi oss en sjanse til å finne det ut. Hun har bestemt seg for å fase inn moms på papiraviser, samtidig som nettavisene får innvilget lavmoms. Dermed vil betalaviser på nett bli billigere, fordi momsen på dem går ned. Samtidig blir papiravisene dyrere, fordi momsen på dem går opp. Det er et solid hjelpedytt mot en digital framtid: Papir blir dyrere, betalavisene på nett kan bli billigere.

Når mediemoms nå skal fases inn med en lik og lav sats, får ingen plattform lenger en fordel av lavere moms enn andre. Det lyder både rettferdig og framskrittsvennlig. Men det er fortsatt forskjell på rike mennesker og tiggerne under bruene: Ikke alle har de samme ressursene til å bygge opp og utvikle digitale plattformer, ikke alle er like forberedt. Noen vil tjene på overgangen. Andre vil tape.

Schibstedkonsernet er på grunn av sin størrelse og sin høye kompetanse på digitale løsninger blant dem som ligger best an. De vet også at på nett er det som hos Abba: «The winner takes it all».

Muligheten enkeltmennesker har til å lage sine egen blogger eller nettsteder har lenge kamuflert hvilke enorme stordriftsfordeler man har på Internett: Store aktører har råd til å utvikle produkter på alle plattformer.

De kan prøve ut varianter på forskjellige produkter og plattformer i hele konsernet, for så å velge de mest lønnsomme eller effektive. I disse dager ser vi hvordan Schibsted eksperimenterer seg fram til betalingsløsninger på nett: De forskjellige regionsavisene fra Aftenposten til Fædrelandsvennen prøver ut individuelle varianter. De bygger opp en kunnskapsbase om det nye betallandskapet. De siste årene har vi sett hvordan NRK, den andre kjempen, har kunne bruke sine store ressurser og imponerende arkiv til å bygge opp en sterk tilstedeværelse på nett.

På den andre sida av spekteret finnes vi de riksdekkende og meningsbærende avisene som overlever på pressestøtte: Vårt Land, Dagsavisen, Klassekampen, Nationen og Dagen. De er bare fem aviser, men mottar til sammen over halvparten av produksjonsstøtten. I år har Vårt Land fått 44,4 millioner, Dagsavisen 42,8 millioner. Klassekampen mottar nå 32,7, mens Nationen får 26,4 og Dagen får 17, 8 millioner. Samtidig får ukeavisene Morgenbladet og Dag og Tid nesten fem millioner hver fra Kulturrådet - man kan si det ville tilsvart 30- 35 millioner i støtte for en dagsavis.

De 174 millionene dette til sammen koster er likevel mindre enn NRK henter inn i lisenspenger bare fra Bærum og Asker.

Når Widvey vil fase inn papirmoms, og samtidig dra i håndbrekket på pressestøtten, betyr det gradvis større smalhans hvert eneste år framover - samtidig med at papirutgaven er truet og nye ressurser trengs.

For mellomsjiktet av aviser - de som mottar mindre eller ingen pressestøtte - vil prisøkninger i framtida for en stor del måtte gå til staten i form av stadig økende moms. Samtidig må de øke innsatsen for å prøve å nå opp på et Internett som belønner den sterkeste, mens den såkalte lange halen, alle de små aktørene, trues med sult.

Hvor effektivt er pressestøtte? Det kan være instruktivt å se på hva som har skjedd i avismarkedet under forrige regjering. Fra 2005 til 2012 har norske avisopplag med få unntak sunket.

Størst har nedgangen vært i løssalgsmarkedet. VG og Dagbladet har mistet 45 prosent av opplaget hver. Ifølge Schibsteds siste kvartalsrapport fortsetter nedgangen. I de tre første kvartalene i år var VGs papiropplag bare 167 425, ti prosent ned fra samme kvartal i fjor. Samtidig har annonseinntektene sunket med 14 prosent, selv om avisa økte annonsevolumet med 8 prosent.

De såkalte regionsavisene, som er i ferd med å bli rene byaviser, har hatt det litt bedre. Fra 2005 til i fjor sank opplaget med 16 prosent. Mye tider på at takten i nedgangen nå øker også for disse. Schibsteds abonnementsaviser har de tre første kvartalene i år mistet fire prosent av opplaget i forhold til i fjor.

De åtte pressestøttede meningsbærende dags og ukeavisene har faktisk gjort det bedre. Ukeavisene Morgenbladet, Dag og Tid og Ny Tid, som alle blir støttet av Kulturrådet har i samme periode som gruppe øket opplaget med 59 prosent.

De skyldes særlig Morgenbladets sterke framgang. De fem meningsbærende dagsavisene har hatt nedgang, men nedgangen er mindre enn for de største avisene: Som gruppe har de mistet 11 prosent av opplaget. Klassekampen drar snittet opp med sin oppgang på 87 prosent. Taperne er Dagsavisen og Nationen, med nedgang på 31 og 29 prosent i perioden.

Det betyr at pressestøtte virker. De støttede avisene har jo klart seg bedre enn de kommersielle, for i ikke å snakke om hvor bra kulturministerens eget mediehus, NRK, klarer seg.

At det er stor spredning i resultatene betyr at markedet og konkurransen også virker, selv om avisene er støttet. Dersom regjeringen ønsker en fortsatt bred og variert offentlighet tyder mye på at pressestøtte er et godt og rimelig virkemiddel - den burde økes for å kunne fordeles jevnere utover.

En plattformuavhengig støtte per redaksjonelt årsverk til alle kvalifiserte medier, gjerne med et øvre tak, hadde vært en interessant modell. Den ville sikre og styrke de redaksjonelle ressursene i avisene i en teknologisk og kommersiell overgangsfase.

Men at de avisene som har tjent pengene sine selv har dårligere utvikling enn de støttede avisene, bør være et varsel til en momsentusiastisk kulturminister. Papiravisene står på kanten av stupet. Det er kanskje ikke akkurat da de bør presses til å ta et langt skritt framover.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook