KVELENDE:  Sikten var 10 meter i millionbyen Harbin nordøst i Kina tidligere denne uka. Skoler, veier og flyplasser på stenge og folk måtte jages innendørs. Foto: AFP /NTB Scanpix
KVELENDE: Sikten var 10 meter i millionbyen Harbin nordøst i Kina tidligere denne uka. Skoler, veier og flyplasser på stenge og folk måtte jages innendørs. Foto: AFP /NTB ScanpixVis mer

Kveles av egen velstand

Det er neppe kravet om stemmerett som kommer til å skape folkelig opprør i Kina. Kravet om ren luft derimot, har sprengkraft.

Kommentar

Denne uka måtte en kinesisk by med 11 millioner innbyggere rett og slett stenge all virksomhet. I Harbin, nordøst i Kina, ble skoler, flyplasser og veier stengt, biler ble parkert og folk ble bedt om å holde seg innendørs. Luftforurensningen ble målt til 40 ganger verre enn den internasjonale sikkerhetsstandarden.

Kina opererer med en luftkvalitetsindeks som legger faregrensen på 500 mikrogram skadelige partikler pr. kubikkmeter. I enkelte bydeler i Harbin lå indeksen på 1000 mikrogram tidligere denne uka. Bilder av folk som forsøkte å ta seg fram i den ugjennomtrengelige smogen, har gått verden rundt. I engelskspråklig presse snakker man om «airpocalypse».
Den lokale nesten-apokalypsen i Harbin har sin naturlige forklaring. Byen er en av Kinas kaldeste, kjent for sin isfestival. Vinteren starter tidlig i Harbin, og som overalt ellers i Kina, er det myndighetene som bestemmer hvilken dato årets vinterfyring skal begynne. På denne vedtatte vinterdagen ble alt av sentralfyring, som fortsatt er fyrt med kull, skrudd på.

Rapporter fra Harbin forteller om folk som trodde det var stormvær utendørs. Men det var ikke snø i lufta, det var forurensningspartikler. Etter flere tilsvarende opplevelser i kinesiske byer sist vinter og tidlig vår, blant annet i Beijing, har folk begynt å bekymre seg så alvorlig for den helseskadelige lufta at man kan avlese misnøyen i sosiale media og i gryende lokale aksjoner mot myndighetene. De kinesiske lederne ser potensialet for sosial uro i problemene, for forurensning lar seg ikke fjerne over natta.

Observatører ser en resignert hva-sa-jeg-reaksjon hos deler av den kinesiske intelligentsiaen. Tidlig på 2000-tallet raste det nemlig en opphetet debatt blant økonomer og vitenskapsfolk om farten på Kinas økonomiske utvikling. Den ene siden kjempet for at Kina skulle utvikle økonomi og industri først og rydde opp i miljøet etterpå, mens den andre siden advarte om at Kinas velstand måtte utvikles etter en mer langsiktig og bærekraftig modell. Førstnevnte gruppe seiret, men har naturligvis erfart at oppryddingen ikke lar seg gjennomføre i en håndvending.
Omkostningene ved Kinas rekordraske økonomiske vekst er tydelig for alle som vil se. Stinkende innsjøer, giftige elver, ørkenspredning, helseskadelig mat, kreftlandsbyer, barn som fødes med misdannelser - lista over apokalypsesymptomene er lang.

Og tror man ikke det man ser, kan man slå en helt fersk rapport fra Verdens helseorganisasjon i bordet. WHOs internasjonale byrå for kreftforskning (IARC) konkluderer her med at luftforurensning er mer helseskadelig enn passiv røyking. «Lufta vi puster er blitt forurenset med en blanding av kreftframkallende bestanddeler - mer kreftframkallende enn passiv røyking,» heter det i en kommentar til rapporten, som hevder at antall dødsfall på grunn av luftforurensning i 2010 nådde 3,2 millioner på verdensbasis.

Bare i Kina dør 1,2 millioner av luftforurensning hvert år, ifølge uoffisielle tall, som like fullt er egnet til å skremme massene. Når kineserne i dag sier «velkommen i middelklassen», er det breddfullt av ironi mellom linjene. Omkostningene ved at alle nå har råd til å eie egen bil begynner å tre fram. Bare i Beijing pøses det ut 10000 nye biler i gatene hver måned. Myndighetenes desperate reaksjoner på de økte utslippene handler om å begrense bilbruken på dager med ekstra dårlig luft; folk får bare kjøre annenhver dag i henhold til registreringsnummer. Nyrike beijingere omgår problemet ved å skaffe seg flere biler.

Men kullfyring er en like viktig kilde til dårlig luft. Bruken av kull er tredoblet siden 1980 og ventes å stige i enda et tiår. I tillegg kommer det eksperter omtaler som et overforbruk av nitrogenholdig gjødsel i landbruket. Sammen med den hurtigvoksende bilparken som går på drivstoff av elendig kvalitet, bidrar også utslippene fra stålkraftverk og sementfabrikker til den labre luftkvaliteten. Kina simpelthen kveles av sin egen velstandsutvikling.

Myndighetene har selvsagt innsett at forurensningen er en tikkende bombe. Kommunistpartiets framtidige legitimitet kommer til å avgjøres av hvor raskt og hvor grundig dette problemet kan løses.
De har bevilget milliardbeløp til forskning og strakstiltak. Men den største bekymringen for de kinesiske lederne er kanskje ikke at opprydningen og rengjøringen er lang og teknologisk komplisert.
Det som gir større grunn til umiddelbar frykt hos Xi Jinping og hans regime er at vanlige folk har begynt å snakke om sin synkende livskvalitet. Der velstandsutviklingen - eget kjøleskap, bil, mobiltelefon, bolig - før var ensbetydende med lykke, har det nå sneket seg inn noen slanger i paradiset.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook