Kvinner på topp!

Dersom kommunevalget i 2007 ikke viser en markert framgang i kjønnsbalansen, så bør kjønnskvotering sterkt vurderes som et virkemiddel.

STATSRÅDENE Åslaug Haga og Karita Bekkemellem truer med lovendring og kvotering hvis ikke flere kvinner velges i kommunestyrene. Dessuten er det også nødvendig å få en kjønnsbalanse på listenes topplasser for å sikre kjønnsbalansen i valgte organer, og ikke minst i topposisjonene. I 2003 var ca 2/3 av representantene, og 77 prosent av førstekandidatene på de politiske partienes valglister menn. 84 prosent av alle ordførere er menn. Vi kan ikke lenger akseptere at kvinner nærmest er fraværende i posisjoner som samlet gir ansvar, prestisje og makt. Hva skyldes mannsdominansen i lokalpolitikken, og særlig på toppnivå, og hva kan gjøres? Er kjønnskvotering et alternativ?Professor Hege Skjeie ved Universitetet i Oslo mener at kjønnsskjevhetene i topposisjoner lokalt illustrerer at det eksisterer et glasstak, et usynlig tak som kvinner stanger mot når de passerer et visst nivå i makthierarkiene. Det er et spørsmål om hvem man til syvende og sist betrakter som forvalter av autoritet. Det blir som med sjefen og assistenten. Mannen får topplassen, kvinnen plass nummer to. Dette henger blant annet sammen med at menn og maskulin atferd overordnes kvinnelighet og femininitet. Stereotype holdninger til kvinner kan resultere i at de ikke blir rekruttert til lederstillinger. Maskulin atferd er ofte overlappende med tradisjonelle lederkarakteristika. Kvinner anses dermed som mindre kompetente enn menn.

I 1995 UNDERSØKTE Elisabeth L,Orange Fürst, professor ved Universitetet i Oslo, tilsettinger i ledende stillinger ved UiO. Denne, og flere andre undersøkelser, viser at det er en systematisk forskjellsbehandling mellom kjønn. Kvinnene hadde «feil alder», og måtte enten vike plassen for unge og lovende menn, eller så var de «for unge» og måtte vike for menn som sto for tur. Kvinnene ble også bedømt til ikke å ha tilstrekkelig bredde i sine erfaringer, og dermed hadde de for snever kompetanse, mens menn i samme situasjon hadde dybde og indre sammenheng. Hvis kvinnene hadde bredde, ble det hevdet at de spredte seg for mye. Det er en tendens til at de kvinnelige erfaringene neglisjeres. Det er vel ingen grunn til å tro at samme type vurderinger og bedømminger ikke gjøres gjeldende også i nominasjonsprosessen.Undersøkelser viser at menn ofte rekrutterer fra sitt nettverk og de som er lik dem selv. Når det gjelder rekruttering så tenkes det ofte for snevert.Lokalt er det få kvinnelige forbilder i de sentrale maktposisjonene. Ordføreren og gruppelederne er ofte menn. De har de utadrettede og synlige rollene i kommunestyret. Det er kandidater som ofte er trygge, har høy selvtillit og godt nettverk som sitter i maktposisjoner. Kvinner kan ha en tendens til å undervurdere sine kvalifikasjoner. Dårligere nettverk, lite attraktiv arbeidskultur i politikken, færre kvinnelige rollemodeller og undervurdering av kvinners kunnskaper og erfaringer er til sammen faktorer som virker i kvinners disfavør.

DET ER ET stort demokratisk problem at ulike grupper i samfunnet ikke har like stor reell mulighet til å delta i politikken, og ikke minst i maktposisjonene, der fordelingen av goder og byrder foregår. Det er viktig med et mangfold i politikken. Kjønn har betydning for hva slags beslutninger som fattes.Ved å utelate kvinner går partiene glipp av store potensielle ressurser. Det er viktig for de politiske partiene å ha så stor rekrutteringsbase som mulig og bygge opp kandidater av begge kjønn over tid.Dessuten handler det om at kvinners erfaringer og kunnskaper anerkjennes. Det er viktig at kvinner i like stor grad som menn plasseres øverst på listene. Partiets toppkandidat er også ofte partiets ordførerkandidat.

MENN HAR VÆRT, og er, dominerende i politikken. De har i stor grad utformet kulturen og systemene. For å skape endring må det arbeides med eksisterende holdninger og kulturer som hindrer kvinner adgang til politikken og topposisjonene. Partiene må fokusere på hvilke forhold som vil bidra til økt rekruttering av kvinner. Det må blant annet tilrettelegges for at politisk arbeid lar seg kombinere med familieliv for begge kjønn. En slik satsing er en forutsetning for et tilpasningsdyktig demokrati.Det hevdes at det er vanskelig å få med kvinner, og at de ikke vil stå på den øverste plassen på listene. Det finnes mange kompetente kvinner. Det er ingen gode grunner til ikke å ha kvinner øverst, men talentfulle kvinnelige kandidater må bygges opp over tid. Partiene må i større grad tørre å lete litt utenfor det kjente og trygge, og drive et aktivt rekrutteringsarbeid, også utenfor det tradisjonelle nettverket. Det er på tide å bryte med lange tradisjoner for «kvotering» av menn. Kvinnene må være stolte av det de gjør og formidle det. Å inneha politiske verv gir mye igjen i form av kunnskaper, selvutvikling, forhandlingstaktikk og nettverk. Kvinner kan låne forbilder av hverandre, dele av sitt nettverk, støtte og følge hverandre opp på tvers av partipolitiske skillelinjer. På denne måten kan de gi hverandre støtte og selvtillit. Kvinnelige politikere må passe på at andre kvinner får være med.Kvinner må bli flinkere til å synliggjøre sin innsats.

I FORKANT AV valget i 2005 ble det satt i gang en kampanje for å øke kvinnerepresentasjonen i Sametinget. Kampanjen gjorde listestillerne ansvarlige for å øke kvinnerepresentasjonen til Sametinget. Kampanjen skulle også bidra til at flere kvinner skulle bli motivert til å stille på førsteplass på listene og at det ble dannet kvinnenettverk. Etter valget steg kvinneandelen fra 18 til 51 prosent, og Sametinget fikk sin første kvinnelige president!Komiteene har enda tid til å lete litt grundigere etter kvinnelige kandidater, og særlig toppkandidater. Frist for innlevering av lister er 1. mars. Dersom valget i 2007 ikke viser en markert framgang i kjønnsbalansen, så bør kjønnskvotering sterkt vurderes som et virkemiddel. Det må bli slutt på at menn «kvoterer» seg selv inn. Vi har ikke full likestilling før kjønn er underordnet, og personlige egenskaper og kompetanse er det avgjørende. Det er ikke selvsagt at menn som hovedregel har den beste kompetansen. Kvotering gir resultater.