Le Divorce

Estetiàten mellom franskmenn og amerikanere.

FILM: Aldri har vel Paris vært så fotogen som i den nyeste filmen til parhestene Ivory/Merchant, «Le Divorce». Her flagrer damenes silkeskjerf, her bugner artisjokker og asparges på markedene, her tripper små rosakledde ballettstudiner, her debatteres ostens bouquet og her bedrar man sin kone med et skuldertrekk og et smil: «Mais oui.»

Det denne filmen mangler av drama, tas igjen på estetikken. Her dynges det på med Hermès-vesker og Georges de La Tour-malerier. Det er ikke det at Diane Johnsons opprinnelige roman mangler intrige, det er snarere så mange av dem at filmen virker ufokusert og overflatisk.

Som flere andre Ivory/Merchant-produksjoner - «Resten av dagen», «Et rom med utsikt», «Tilbake til Howards End» osv. - handler også denne om stil og manerer blant de kondisjonerte. Men «Le Divorce» er lagt til vår tid, og gir (kanskje ufrivillig) et hyperaktuelt bilde på mentalitetsforskjellen mellom franskmenn og amerikanere. Gjett hvem som er vulgære og hvem som er sofistikerte?

Hovedpersonen, amerikanske Isabel (Kate Hudson), kommer til Paris for å besøke sin gravide halvsøster Roxanne (Naomi Watts) akkurat idet hennes franske mann forlater henne til fordel for en russisk kvinne. Isabel legger seg til franske manerer og tar seg to elskere, en middelaldrende verdensmann og en ung bohem. Her er stil- og kulturkollisjoner en masse.